Jeg ønsker å snu i saken

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerNoen saker vi behandler i kommunestyret forstyrrer både sjelefred og nattesøvn, i hvert fall min. Vedtaket om utbygging i Klinkenberghagan er en av dem.

Da vi, De Grønne, stemte for utbygging gjorde vi det for å styrke elevgrunnlaget til Nordal skole, men under sterk tvil. Både klagene på vedtaket og forsker Børre Dervos redegjørelse i etterkant har befestet tvilen.

Gir grunn til uro

Det har kommet en rekke klager på utbyggings-vedtaket. Klagene begrunnes blant annet med fare for avrenning og flom og skadekonsekvenser ved stadig større og raskere vannføring, og at det mangler en konkret løsning for overvannsproblematikk.

Det påpekes også at den vedtatte utbyggingen vil ødelegge vilttrekket i området, at det ikke har vært grundige undersøkelser i området i forhold til plante- og dyreliv, at nærliggende dam ikke er undersøkt godt nok i forhold til naturmangfoldloven, og at utbygging vil forringe et sårbart kultur- og naturlandskap. Vi deler klagernes bekymringer.

En nabo viser til at utbyggingen ikke er forenlig med fortsatt drift på gården og at den kan ødelegge livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Dette gir ytterligere grunn til uro.

Barna skysses

Naboer påpeker at det blir et bilbasert boligfelt, og at det strider mot en overordnet areal- og transportplan. Denne realiteten er enda et tankekors.

Det er fortsatt bare en tredjedel av skolebarna som sogner til Nordal skole, som velger denne skolen. Resten skysses til Hallingstad og Hennummarka skoler.

Klinkenberghagan er nær Hennummarka og også Hallingstad skole. Det er derfor sannsynlig at eventuelt flere fremtidige barn her vil velge disse skolene.

Når utbygging i Klinkenberghagan trolig vil virke negativt inn på lokalmiljøet Hennumgrenda og den rotfaste landbrukskulturen som er etablert der, er det også grunn til å tenke seg om.

Feil i rapport

Når det nå i tillegg fremkommer at sakspapirene politikerne fikk før behandlingen i kommunestyret inneholder faktafeil, bør flere enn De Grønne revurdere vedtaket. Konsulentselskapet Rambøll har blant annet vurdert konsekvenser av utbyggingen i forhold til naturmangfoldloven.

I denne sammenhengen vises det til Børre Dervo, den anerkjente forskeren ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rådmannens innstilling til kommunestyret baserer seg på denne Rambøll-rapporten der Dervos navn nevnes to ganger.

Dette reagerer imidlertid Dervo på: – Det kan leses som om jeg var med på befaring i 2015, og dermed tas til inntekt for rapportens konklusjon. Det medfører imidlertid ikke riktighet.»

Han presiserer at han ikke har vært involvert i dette kartleggingsarbeidet.

Dervo er også kritisk til innholdet i rapporten: – Det er rett og slett en tynn rapport, konkluderer han.

Han begrunner det blant annet med at dammen og området rundt ikke er undersøkt, og at det ikke er tatt med i vurderingen at de omtalte dammene tilhører naturtypen «kalkrike dammer og tjern», som er en rødlistet naturtype, og vurdert som sterkt truet.

Oppfordrer til revurdering

Dervo påpeker samtidig at avstanden fra damkanten til utbyggingsområdet ser ut til å være rundt 15 - 20 meter, som er altfor lite, og at den må være på minst 50 meter, helst opp mot 150 meter.

Når Dervo videre sier at han «generelt savner en bedre kartlegging av konsekvenser for naturmangfoldet når det gjelder den type utbygginger. Spesielt gjelder dette Tranby-området som har mistet så store områder de siste tiårene», kunne vi ikke vært mer enige.

På bakgrunn av det jeg skriver over imøtekommer vi klagerne og revurderer vedtaket om utbygging i Klinkenberghagan, og oppfordrer samtidig alle kommunestyrerepresentantene i Lier til å gjøre det samme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags