Brannen i Amazonas rykker stadig nærmere

Tone Bergflødt og Espen Lahnstein fra Senterpartiet

Tone Bergflødt og Espen Lahnstein fra Senterpartiet

Av
DEL

Klima og miljøVi hørte klimabrølet runge i Oslo på fredag.

Den norske stat støtter Regnskogfondet økonomisk samtidig som de kjøper soyaen som dyrkes der regnskogen var, og bruker dette som tilsetning i dyrefor.

Brasil brenner ned regnskogen for å kunne produsere mer soya.

Norge på sin side forplikter seg til å kjøpe soyaen gjennom frihandelsavtalen som nylig er inngått mellom Brasil og EFTA-landene. Det er inkonsekvent at Norge først bidrar med store økonomiske ressurser til Regnskogfondet for bevaring av regnskogen for deretter å kjøpe tilbake soyaen som dyrkes på branntomtene.

Den ene hånda vet ikke hva den andre gjør!

Vi kjøler ned med et forsøk på litt folkeopplysning:

Det beste klimabidraget er at vi spiser mer planter i form av grønnsaker, korn, frukt og bær direkte, framfor å la størstedelen av plantene gå gjennom en dyremage og bli til kjøtt og melk.

Det nest beste alternativet for oss som bor i et land med vinter halve året, er at kjøttet vi spiser kommer fra beitende, gressforede og drøvtyggende dyr.  Gresset som dyra spiser bør dyrkes på norsk areal og på områder som ellers ikke egner seg til dyrking av korn, grønnsaker eller frukt og bær. Først da kan vi kalle oss selvforsynte.

Gress er ikke menneskemat før det har blitt bearbeidet til kjøtt og melk gjennom en drøvtyggermage. Det vil si husdyrmagene til ku, sau, og geit, eller vilt. Dersom dyra får kraftfôr i tillegg til gress øker både kjøttvekta og melkeproduksjonen, i motsetning til dyr som fores med gress og derfor vokser seinere og ikke når samme vektklasse.

Mange bønder opplever ikke økonomisk forsvarlig drift uten bruk av kraftfôr, slik dagens system er.

Prisen på kraftfôret er lav, til tross for at mye av dette er importvare. I praksis vil det si at Norge båndlegger store arealer i andre land, spesielt i Brasil, for å få nok kraftfôr til kjøtt- og melkeproduksjonen her i landet.

Det er derfor Amazonas brenner; for at vi skal kjøpe billig kraftfor og la vår egen utmark gro igjen fordi det ikke lønner seg å la dyra beite eller høste gresset som vokser i ulendt terreng.

Gris og kylling spiser stort sett kraftfôr. Disse dyra spiser altså korn og soya som kunne vært benyttet som menneskemat direkte.

Vi blir, av miljømessige hensyn, anbefalt å spise mer kjøtt av kylling og gris- fordi dette gir et mindre klimaavtrykk.

Forstå dette den som kan!

Norge bør, i størst mulig grad, være selvforsynt med mat, slik nettopp andre land også sørger for mat til egen befolkning.

Matsikkerhet og beredskap er stikkord. Det vil si at vi i Norge bør dyrke på de arealer vi har, ikke båndlegge store arealer i andre land!

Amazonas brenner!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags