Kjære kommunepolitikere og administrasjon, det er nå idrettslagene virkelig trenger dere

Av
DEL

LeserbrevDet er nå de frivillige trenger en klapp på skulderen, eller at noen stiller det magiske spørsmålet; – hva kan vi som kommune gjøre for dere i denne krevende tiden?

Idrettslagene har liksom alltid vært der, i godt over 100 år faktisk. Som en viktig hjørnestein i lokalsamfunnet har idretten tatt imot og tatt vare på stadig nye årskull av barn, og rekken av årskull har blitt lang. Millioner av barn har vært innom idrettslagene, og alle har en klubb i sitt hjerte. Noen har vært innom i en kort periode, og for andre ble klubben et livsvarig kall som frivillig. Har vi tatt det som en selvfølge at klubbene skal klare seg, selv under store kriser?

Fotballen er for alle, og hvert fjerde barn i alderen 6–12 år spiller fotball i det vi kjenner som gamle Buskerud. Barn som opplever glede, vennskap og fellesskap ved å være en del av et lag. Det er barn som drømmer om å score det avgjørende målet i kampen mot naboklubben, eller å bli proff i Liverpool eller Borussia Dortmund. Dette handler om barn som har det bra hjemme, og som har idretten som en viktig sosial arena gjennom hele oppveksten. Dette handler også om barn som har store utfordringer i eget hjem, der de i utgangspunktet skulle være tryggest. For disse barna representerer alle ettermiddagstimene på fotballbanen et helt nødvendig pusterom. Fotballen gir en mulighet til å bli sett av trygge voksne, og en mulighet til å lykkes sammen med andre.

Vi er stolte av de 82 klubbene våre i NFF Buskerud, og alle de frivillige som legger til rette for 20 000 aktive spillere i kretsen. Frivillige som bruker mye av fritiden sin til å tilrettelegge for gode treningsøkter, sørge for transport til neste trening eller gratis utstyr for de barna som trenger det. Klubbene gjør en fantastisk jobb for lokalmiljøet sitt og det skjer mye godt utviklingsarbeid, både sportslig og organisasjonsmessig. Klubbene som tilhører NFF Buskerud har aldri hatt bedre dekning av trenerkompetanse, noe som er helt avgjørende for gode opplevelser på banen. Mer enn 50 % av barn og unge i Buskerud spiller i en klubb som enten er sertifisert eller på vei til å bli en NFF Kvalitetsklubb. Klubber der fokuset på utvikling er helt sentralt.

Fokuset for mange av klubbene de neste ukene er å klare seg økonomisk gjennom denne krisen. Samtidig skal aktiviteten forsiktig starte opp igjen, med fotballtreninger som ivaretar fotballens koronavettregler og strenge smittevernregler. Fire spillere og en trener, med god avstand, og med gode hygienetiltak for spillere, trenere og utstyr.

Vi har aldri vært i denne situasjonen før, og det er vanskelig å spå rekkevidden av konsekvensene som koronakrisen forårsaker for samfunnet og idretten. Det vi vet er at dette er den største krisen for idretten siden andre verdenskrig, og vi vet at negative følger ofte gir tilleggskonsekvenser det er vanskelig å håndtere for en liten klubb. Konsekvenser som det kan ta mange år å rette opp. Hva skjer når klubben ikke lenger har råd til å betale strømregningen, reparasjonen på traktoren, eller hva skjer med resten av laget dersom en tredjedel av laget slutter på grunn av lange perioder uten aktivitet? Frafallsproblematikken har også konsekvenser for de voksnes deltakelse i klubben, fordi man ofte følger barna sine som trener eller lagleder.

Hvert år i januar stiller styrene i breddeklubbene seg det samme spørsmålet; – hvor lavt kan vi sette treningsavgiften i år uten å gå med underskudd? Ekstratilbud som TINE Fotballskole, cuper og salg av vafler gjør at økonomien går rundt. Et eventuelt overskudd blir brukt på utstyr til lagene, reparasjon av slitte fotballmål eller reisestøtte til J16-laget som endelig skal få oppleve å delta på Norway Cup. Dette er virkeligheten i flesteparten av de 82 klubbene i NFF Buskerud. Derfor er ikke egenkapitalen til breddeklubbene så stor at man kan håndtere en så omfattende krise som man ser nå. Tidspunktet for koronakrisen med full nedstengning 12. mars, kom også på det verst tenkelige tidspunktet. En drøy måned før sesongstart, og rett før årets aktivitetskontingent skulle sendes ut til medlemmene for å holde driften oppe resten av året. I mange klubber betyr vintermånedene store kostnader til brøyting av baner, høye strømregninger og innkjøp av utstyr til årets sesong. Mange klubber bruker oppsparte midler i denne perioden. I tillegg opplever klubbene nå at krisepakken for idretten bommer grovt på de behovene og de økonomiske tapene som klubbene har. Nye pakker vil komme, og vi må bare stole på at kulturministeren har lyttet til alle tilbakemeldingene.

Kommunene opplever også krevende tider, men her kommer allikevel en bønn til kommunene våre! Det er nå idrettslaget trenger kommunen som en velvillig samarbeidspartner. En velvillig samarbeidspartner som ser og anerkjenner den viktige jobben som gjøres for å skape gode og trygge lokalsamfunn. Det er ikke nødvendigvis penger det handler om, men en oppriktig nysgjerrighet rundt de utfordringene som idretten står ovenfor. Kanskje det handler om at kommunelegen anerkjenner at det er mulig å drive god og trygg aktivitet etter koronavettreglene til NFF? Kanskje handler det om at driftsseksjonen i kommunen bistår med vedlikehold av idrettsanlegget eller koster asfalten ren for granulat pga. den avlyste vårdugnaden? Kanskje det handler om en praktisk tilrettelegging og støtte til barn fra lavinntekts- eller flyktningefamilier, forskuddsutbetaling av kommunal støtte, kreditering av fakturaen for halleie i vinter eller andre praktiske utfordringer?

Kjære kommune! Se de lokale klubbene og vær der for dem, det fortjener de! Det er nå vi sikrer klubbenes videre eksistens, og deres mulighet til å fortsatt ta den aktive rollen alle er avhengig av etter denne krisen. Det begynner med kommunepolitikere og ansatte som er nysgjerrige, og som stiller det magiske, men enkle spørsmålet; Hva kan vi gjøre for dere?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags