Kjære Janicke, kjære Vidar, det er vanskelig å vaske seg i trykksverte …

Morgan Langfeldt, Frp.

Morgan Langfeldt, Frp. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Men, siden jeg – ifølge dere – har gjort mye galt i denne saken, så bør jeg begynne der.

I tilsvaret til Lierpostens leder skriver dere «saken startet med at vi, MDG, fulgte opp et initiativ fra innbyggere i Hennumgrenda». Er det her problemet ligger? At dette var et ønske fra et par innbyggere? Men kjære MDG, er det ikke vår jobb som folkevalgte politikere å lytte, men så å vurdere hva som er best? Vi skal vel ikke ta imot ei ønskeliste for så å oppfylle hvert punkt. Hvis enkelte innbyggere har sagt at de ønsker et bygge- og deleforbud, skal vi da bare fremme forslaget på autopilot? Eller skal vi gjøre en grundig vurdering først? Uten å anta for mye, tror jeg nok forslaget om et bygge- og deleforbud aldri hadde kommet hvis vi hadde diskutert oss gjennom saken og i hvert fall gått en runde på konsekvenser av et slikt forbud. Var dette forslaget vel gjennomtenkt i MDG på forhånd, hadde man sjekket ut hva som er de faktiske realitetene i et slikt vedtak – eller regnet man med at det ikke ville bli vedtatt og at det derfor ikke var så farlig å fremme, man ville jo få markert seg i en viktig sak?

Et bygge- og deleforbud kan skjerpes både i tid og omfang, men i utgangspunktet kan et bygge- og deleforbud sørge for at du ikke kan gjøre endringer på eiendommen din i opptil tre år, mens en ny kommuneplan for området jobbes fram. Å kalle en så alvorlig inngripen på folks eiendom en «nødløsning fordi dere synes godkjennelse av dispensasjoner har sittet løst hos posisjonen», er å leke med folks liv og eiendom. Når dere sier at «vedtaket ga politikerne tid til oversikt og tillit til at kommunen har tilstrekkelig virkemidler til å kunne følge opp utviklingen i dette sårbare og verdifulle landbruksområdet», må jeg få lov til å arrestere dere her også. Vedtaket om å be om en sak på et bygge- og deleforbud gjorde to ting; det sørget for at forhåndsvarselet ble sendt ut, og det ble nedstemt av et samlet miljø- og planutvalg, samt kommunestyre. Det var alt vedtaket i maimøtet gjorde.

Det var derimot Høyres Frank Yggeseth som ba om en sak som tok for seg «en helhetlig vurdering av området Hennumgrenda», hvor det skulle «legges spesielt vekt på utredninger mot LNF-hensyn, områdets egenart og kulturminner». Noe det for øvrig aldri har vært uenighet om. Men så var det grunnen til at jeg faktisk ikke kan holde munn i denne saken; beskyldningene om at alt som er feil med denne saken visstnok er min skyld. Jeg skal ikke nevne måten du Janicke valgte å kritisere meg på i kommunestyret, en måte som egentlig tok fra meg muligheten til tilsvar. Eller hvordan dere begge er blitt «misforstått» i hva dere har sagt fra talerstolen. Men det jeg faktisk må si noe om er kommentaren om at «utvalgslederen (altså jeg) ikke bidro til å berolige innbyggerne, som han kunne ha gjort». Det er visstnok «en enkel oppgave for utvalgslederen å berolige de engstelige innbyggerne, for eksempel med uttalelser/innlegg i Lierposten».

Hvordan skulle jeg gjøre det i sommer da det sto på som verst? Skulle jeg svart alle telefonene med «ikke vær redd, et bygge- og deleforbud er ikke så skummelt»? Det ville i så fall vært løgn, for jeg hadde heller ingen aning om hvordan rammene ville bli hvis forbudet ble vedtatt, og det var du Janicke som sa i Lierposten at du helst ville frede hele Hennumgrenda. Eller skulle jeg skrevet et innlegg i Lierposten om at «ingen fare, det blir ikke noe bygge- og deleforbud»? Nok en løgn i så fall, for jeg har ikke kontroll over hvordan utvalget stemmer, det viser jo denne saken rimelig klart! Hadde jeg hatt den kontrollen ville ikke forslaget fra Vidar vært noe annet enn et forslag. Da hadde det blitt nedstemt med en gang. Alternativt hadde det blitt nedstemt etter at jeg ba alle tenke etter om de var sikre på at det var dette de ville.

At jeg valgte å oppsummere sommeren i denne saken på det første utvalgsmøtet etter sommeren var for å minne oss alle på at vi har et ansvar for å ikke misbruke den posisjonen vi sitter i, står jeg for 7 dager i uken. Jeg følte det var riktig at innbyggerne fikk se at vi tar deres hverdag og deres liv og eiendom på alvor. I min oppsummering i augustmøtet ble ikke MDG nevnt med et ord, og ingen skyld be fordelt blant dem som sitter i utvalget. Ordet «vi» ble brukt for å skape solidaritet og samhold i utvalget, ikke splid og skyldfordeling, for det har aldri vært min agenda.

Så, til slutt, for å plukke opp igjen konklusjonen fra MDG om at hensikten deres var god. En god hensikt er ingen unnskyldning når resultatet etter en samlet vurdering er null, bare en sommer med dårlig naboskap og usikkerhet blant folket i Hennumgrenda.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken