Mindre sirkus, mer tillit

Adnan Afzal (H)

Adnan Afzal (H)

Av
DEL

MeningerNår vi ser tilbake på 2018, har det nærmest vært fullstendig sirkus i forlengelsen av fjorårets krenkelseshysteri. Året startet med Me Too-kampanjen som slo inn for fullt i en rekke organisasjoner, samt en regjeringskrise og interne maktkamper i et stort parti. Et parti gjorde sitt retningsvalg.

I Drammensregionen har kanskje bompengesaken fått størst oppmerksomhet. Flere av disse sakene har skapt mediestormer nasjonalt og regionalt. Mange av disse sakene har også ført til at debattene har blitt mer polarisert der både politikere og mediene spiller hverandre dårlige. Dette er igjen med på å skape mindre tillit og politikerforakt blant innbyggere og næringsliv.

Spørsmålet jeg stiller meg er: har vi gått fra det å bli krenket i 2017 til å ha mindre tillit til hverandre i løpet av 2018?

Mange gruer seg

Vi lever i et samfunn der de aller fleste av oss har muligheter mange bare kan drømme om.

Likevel klager vi altfor mye over ting jeg i utgangspunktet vil definere som i-landsproblemer.

Misforstå meg rett; løfter vi blikket opp og ut mot resten av verden tror jeg du og flere vil være enige.

Julen nærmer seg og flere planlegger fine stunder med familie og slektninger. Det er et «men» her, for det er også mange som gruer seg til julen.

Barn som gruer seg over de voksnes alkoholinntak, foreldre som ikke har mulighet til å gi barna den feiringen de ønsker av økonomiske årsaker, mennesker som sliter med rus og psykisk sykdom, samt mennesker som er ensomme og alene.

Å se hverandre

Ganske nylig gikk jeg forbi Knut som sto ute i bitende kulde i gågaten i Drammen, og solgte magasinet Brostein utgitt av Kirkens Bymisjon. Jeg registrerte at alle gikk forbi ham eller så en annen vei.

På vei tilbake stoppet jeg og sa at jeg gjerne ville kjøpe et magasin av han. Knut ble veldig overrasket over at det var noen som stoppet og ville kjøpe et magasin av han, i stedet for at han «pushet» magasinene.

Den gleden og takknemligheten jeg så i ham sa «takk for at du så meg».

Det er nettopp dét det handler om; å se hverandre, spesielt når en forventer det minst.

Et varmere samfunn

Hva har innledningen å gjøre med historien om Knut å gjøre i dette innlegget?

Jo, nettopp fordi spørsmålet jeg ønsker å stille er: ender vi opp med et samfunn med mindre tillit til hverandre, der vi nærmest oppfører oss som oppviglere? I så fall er det vi selv som er med på å skape det jeg vil kalle et kaldere samfunn.

For det er ikke bare jeg, eller andre politikerkolleger, som skal jobbe for et varmere samfunn. Vi har alle et ansvar for å skape et samfunn som vi ønsker skal være til det beste for alle, der vi inkluderer de som av ulike årsaker faller gjennom stolene.

Med det oppfordrer jeg deg til å gjøre en fin gest for dem som trenger en ekstra oppmerksomhet i julen. Kanskje kan du få noen til å føle seg sett når de minst forventer det. For det koster deg så lite, men betyr utrolig mye for den det gjelder.

Neste gang skal jeg spørre om Knut har lyst til å ta en kaffe med meg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags