Tone Bergflødt (SP) skriver en god artikkel i Lierposten 26. mai, om «Jordvern i praksis», hvor hun også retter spørsmål til Miljøpartiet De Grønne. Vi vil besvare dem her, og samtidig oppklare noen misforståelser.

Vi deler mange av Bergflødts oppfatninger, men hun misforstår tilsynelatende en del angående MDG.

Naturlig kretsløp

Først og fremst vil vi presisere at 1) MDG ikke er imot skogbruk, men imot skogmisbruk, likesom vi er imot landmisbruk og jordmisbruk. 2) MDG er ikke imot at BAMA fortsetter sin virksomhet i Lier, men vi er imot tomtevalget på Tranby – Høgda, av mange grunner.

Vi nyter godt av skogen og dens ressurser, både av praktiske og økonomiske årsaker, og vi kan glede oss over skog og mark i rekreasjons- og opplevelsessammenheng.

Vi må imidlertid ikke tillate oss å tro noe annet enn at det er mennesket som trenger skogen, ikke motsatt.

Vi hugger ikke trær for klimaets eller naturens skyld – vi hugger for å tilfredsstille våre behov og for å oppfylle våre ønsker. Produktene vi får fra trevirke kan inngå i et naturlig kretsløp og vil forbli en viktig del av livene våre.

Derfor må vi drive skogen bærekraftig når den drives og kunne erkjenne at det finnes grenser for hvor mye vi kan tillate oss å ta ut. At en ressurs er fornybar, betyr ikke at den ikke kan ødelegges.

Det er for øvrig ikke bare trær i skogen. Det er utvilsomt en enorm belastning på økosystemet og lokalmiljøet når store maskiner pløyer seg vei inn i dype skoger.

Norsk skog er ikke regnskog

Noen betaler en pris som ikke måles i kroner og øre når naturen beskattes og tømmer tas ut. Det betyr ikke at vi skal slutte å drive skogbruk, men at vi må se på skogen som mer enn bare en ressurs.

Derfor vil MDG (og alle stortingspartiene unntatt SP) at flere områder skal vernes for å ta vare på verdifulle naturområder og økosystemer, som regel i form av gammelskog. At «villmark» er i ferd med å bli et fremmedord i Norge er trist og unødvendig.

Vedrørende Bergflødts sitat fra Jens Stoltenberg, om å ikke hugge skog, så var dette relatert til regnskogen.

Der må vi gjøre alt vi kan for å stoppe avskogingen. Det katastrofale som har skjedd og fortsatt skjer i regnskogen, har imidlertid ingenting med norsk skog å gjøre.

Jørgen Randers styrer ikke politikken til De Grønne, og det er selvfølgelig sprøyt å forsvare et liv foran skjermen med naturvernargument.

Antagelig mente Randers primært å provosere. Miljøpartiet De Grønne er et parti basert på å styrke den nære relasjonen mellom mennesket og natur.

Vårt fundament er blant annet Arne Næss sin økofilosofi. Derfor er det spesielt naturlig for oss å skape nærhet mellom bonde og forbruker. Sporbar mat, åpen gård, andelsjordbruk, alt dette som ikke forbindes med plast og syntetisk mat, står MDG for.

Fokus på naturlig drift

Angående ordvekslingen på folkemøtet med BAMA, overhørte nevnte grønnsaksprodusent at MDGs representant ikke bare etterlyste gårdssalg, men også mathaller og torgsalg som mulige alternativer.

I motsetning til Bergflødt, tror vi imidlertid at folk flest vet at det produseres langt mer salat, jordbær og epler i Lier enn at alt kan selges fra gårdene.

Både jordvern, naturvern og bærekraftig land-, jord- og skogbruk er kjernesaker for MDG. Bonden har en av de aller viktigste oppgavene vi kan tenke oss, og vi vil strekke oss langt for å sikre bøndene gode betingelser.

Vi ønsker å legge til rette for matproduksjon og -distribusjon i fremtiden, men vil øke fokuset på mer naturlig drift og mindre industrielt landbruk hvor kvantiteten overkjører kvaliteten.

Bærekraftig skogbruk

Det er ikke lett å finne svar på alle miljøspørsmål, men noen av dem bør snart kunne anses som besvarte, som for eksempel: Går det an å produsere mat uten å tilføre gift samtidig?

Ja, det kalles økologisk (eller biodynamisk) dyrking. Denne formen for gårdsdrift og matproduksjon krever riktignok litt mer kunnskap om hvordan naturen (både planter og dyr) fungerer, enn hva konvensjonelt landbruk gjør.

Går det an å drive skogbruk uten ødeleggelser og samtidig verne enkeltområder?

Ja, det kalles bærekraftig skogbruk og baserer seg på en forsvarlig forvaltning av skogen, og en forståelse for at skogen har en egenverdi utover tømmerproduksjon og maksimalt økonomisk utbytte.

Går det an å verne matjorda samtidig som man vil bygge motorvei over jordet?

Nei, selvsagt ikke. Vi må beskytte den matjorda vi har og være kompromissløse i jordvernsaker. Det blir aldri mer matjord, bare mindre og mindre med den politikken som føres i dag.

Ifølge melding til Miljøutvalget 8. juni, har kommunestyret i Lier bygd ned matjord tilsvarende hele 101 fotballbaner bare i løpet av de 10 siste årene! - mens SP har vært i posisjon.

Dette til tross for at vi har svært lite matjord i Norge; bare 2.9 prosent av landbrukslandet er dyrkbart.

Derfor håper vi at SP heretter vil samarbeide med MDG om å skjerpe Liers jordvernprofil.