Gå til sidens hovedinnhold

Jeg ville gjøre alle til lags, og klarte med det å legge hele prosjektet på is

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til Lags åt alle Til lags åt alle kan ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest.
-Og kor du bryggjar og kor du bakar, d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og når den eine då gjerer rop, så ropar sidan den heile hop.
-D’er mange nog, som vil domar vera og læ åt alt, som dei andre gjera.
Og lyte finna dei rundt i kring,
og sjølve gjera dei ingen ting.

Ivar Aaasen (1813-1896)

Jeg lar diktet til Ivar Aasen innlede det jeg har på hjertet.

«Det er egentlig en skandale», ble jeg sitert på å ha kalt kommunestyrets utfall i saken om den, for mange, lenge etterlengtede utbyggingen i Sylling sentrum. Slik jeg har forstått det, ønsker en stor del av Syllingfolket denne utbygginga, med hva den medfører av utbedring av infrastruktur og restaurering av det gamle ysteriet, som kan framstå som det landemerke den er i Sylling sentrum. Kommunen satser på Sylling som tettsted, gjennom bevilgninger til Gatebruksplan, og generell velvilje og fokus.

Så til selve saken, som ble presist framstilt i Lierposten 25. mars. Heldigvis klarte journalisten å se saken gjennom mine øyne, det samme gjorde utbygger på telefon samme dag. Han hadde også henvendt seg til planavdelingen dagen før, da han så at kommunedirektøren fortsatt innstilte på 11 meter, ikke 12, som han uttrykkelig hadde sagt at var «et være eller ikke være» for prosjektet.

I utvalget for miljø og plan, UMP ble H, Frp og Sp enige om at 12 meter var «innafor», slik vi så det etter befaringen. Vi ønsket imidlertid å få kommunedirektøren til å gå igjennom kravene til utbygger en gang til for å se om det var mulig å imøtekomme disse, mellom utvalgsmøtet og kommunestyremøtet. Da jeg i forslaget til vedtak leste at kommunedirektøren hadde imøtekommet utbygger på 2 av 3 punkter, vurderte jeg det slik at dette var i forståelse med utbygger, noe han kunne akseptere, at det allikevel ville være mulig å realisere prosjektet innenfor de 11 meterne. Da ville også naboer og andre bli ivaretatt, tenkte jeg.

Det er her diktet til Ivar Aasen kommer inn i bildet, jeg ville gjøre alle til lags, og klarte med det å legge hele prosjektet på is, med tap for både utbygger og Sylling sentrum, og alle som hadde ønsket dette i flere år.

Jeg undrer meg: Hvordan kunne kommunedirektøren ta sjansen på å fremme et forslag som ville skrinlegge hele prosjektet? Med den risiko det faktisk viste seg å være? Jeg vet ikke om flere enn meg misforsto saken, og trodde de 11 meterne sto fast, og ville være tilstrekkelig for utbygger, at han ville få det til innenfor den rammen uansett?

Dette er et eksempel på noe jeg har tenkt på i saker før. Noen ganger har vi politikere mulighet til å endre høyder og utnyttingsgrader, andre ganger gås det etter med millimetermål, uten mulighet for justering i det hele tatt.

I et så ønsket og lenge bearbeidet prosjekt, synes jeg det er mer enn underlig at kommunedirektøren kan framme et forslag som i praksis ikke lar seg gjennomføre – og at de vet det.

Vi får stadig høre at lønnsomhet og inntjening ikke skal bety noe for de beslutninger vi tar som politikere. Det er for meg uforståelig. En stor del av beslutningene politikerne tar, spesielt i utvalget for miljø- og plan, har direkte innvirkning på livene til folk, hva de får lov til og ikke, på sine egne tomter, i sine egne hus, og kan bety «være eller ikke være» for store prosjekter, som her.

Er det virkelig slik at vi ikke skal bry oss om at folk mister levebrød, eller at drømmer går i knas på grunn av det som kan betegnes som bagateller? Slik som den ene meteren i dette tilfellet. En meter opp i lufta, forskjellen mellom 11 og 12 meter høyt bygg betyr kanskje ikke all verden for naboene, som uansett ville fått et par høye hus i synsfeltet sitt, men ville altså være avgjørende for lønnsomheten i prosjektet, slikt som vi politikere skal se bort fra.

Var det flere enn meg som misforsto? Eller vil ikke kommunestyret ha dette prosjektet?

Dette er min første periode i kommunestyret, selv om jeg har vært med i utvalg en periode før.

Siden jeg også hadde sykepermisjon det andre halvåret, har jeg kun opplevd en håndfull møter hvor vi har møttes «in real life», altså ikke på zoom.

Å sitte hver for seg foran en skjerm krever noe annet, og mer av både oss politikere og av administrasjonen i tydelighet, for å unngå misforståelser.

Jeg tar på meg ansvar for å ha vært tungen på vektskålen for ytterligere forsinkelser, og i verste fall skrinlegging av dette prosjektet, på grunn av en skjebnesvanger misforståelse. Jeg forventer imidlertid at administrasjonen deler noe av ansvaret med meg i å ha vært utydelige i saksframstillingen i en så viktig sak.

Jeg har gjort hva jeg kan for å rydde opp, og avbøte for misforståelsen. Jeg håper administrasjonen og utbygger kan vise forståelse for mitt syn, og bidra med sitt, slik at saken kommer opp på nytt, til ny avstemming i neste kommunestyremøte.

Kommentarer til denne saken