Ja, man kan virkelig undre seg...

Haugstua med noen brostein.

Haugstua med noen brostein. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er jo til å undre seg over at ingen har gjort dette før… satt Haugstua og Årkvisla på kartet.

Om noe fortjener undring og ettertanke ved Haugstua, må det være at mye av det som er viktig i samfunnet er overlatt til ildsjeler, - men takk for at de finnes og brenner for sine saker! Hva hadde vi hatt uten ildsjelene? Dette er mennesker som gjør en forskjell og tilfører merverdier for oss alle. For Haugstua sin del er Knut Olaf Kals et godt eksempel på en ildsjel. Uten engasjementet fra «Skikongens Venner» hadde Haugstua ligget flat og området hadde vært overgrodd av villniss.

Et steinkast unna Haugstua er det plassert en merkestein som «standa traust, som dei gamle ofte gjer» (fritt etter Ivar Aasen). Steinen har størrelse, er et stykke natur, tidløs i sin utforming og kan betraktes på ulike måter. Steinen er grov, ubearbeidet og ruver. Steinen henleder tankene på Thorleif Haugs skiprestasjoner og verdier, fjellene som omkranser Chamonix og hele generasjonen av Thorleifs samtidige.

Jeg har gjennom livet vært så heldig og møtt noen de som var født på slutten av 1800-tallet. De hadde furer i ansiktet, hadde grove arbeidsnever og levde livet sitt liv i et Norge som den gangen var lutfattig. Utfordringen i dag, er at mange merkesteiner omkring oss faktisk mangler.

Steinen ved Haugstua er ikke for stor, ikke for liten - men akkurat passe!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken