Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Søndag publiserte Lierposten en artikkel om det store engasjementet et nytt boligprosjekt i Gamle Ringeriksvei på Tranby skaper.
Hvorfor er det så stort engasjement? Hvorfor kommer protestene først nå når politikerne skal vedta i detalj hva som kan bygges? Hvorfor startet ikke engasjementet når grunneierne ønsket å omregulere fra LNF-område (landbruk, natur og fritid) til boligformål, hvis det er så stor motstand mot bygging av boliger?
For å finne svar på disse spørsmålene må vi tilbake til 2019. Grunneierne opplyste da hvorfor de ønsket å omregulere fra LNF-område (landbruk, natur og fritid) til boligformål. De opplyste at utbyggingen kom til å få et lite omfang og de fortalte hva som skulle bygges. Begge grunneierne ønsket å gi sine barn tomter hvor disse kunne bygge eneboliger, og den ene grunneieren ønsket også å bygge tilrettelagte boliger for unge voksne med funksjonshemninger. Den ene grunneieren betegnet omfanget som «f.eks. et mindre nytt gårdstun». Grunneiernes planer fra 2019 er beskrevet i dokumenter offentlig tilgjengelig via kommunens postjournal.
Grunneiernes ønsker om å gi barna tomter til å bygge seg bolig og bygging av boliger for funksjonshemmede møtte stor forståelse. Dette ville bli en begrenset utbygging som veien og kulturlandskapet kunne tåle, og det var derfor få protester mot omregulering til boligformål når dette ble vedtatt i 2019.
Dersom grunneierne nå hadde bedt om å få starte den utbygging som de i 2019 sa de skulle, ville det blitt få protester. Men, etter omreguleringen til boligformål ble vedtatt har grunneierne gått bort fra det de sa de skulle gjøre. Det er fremdeles planlagt å bygge boliger for funksjonshemmede, og dette støtter vi helhjertet. Imidlertid er det nå kommet inn profesjonelle eiendomsutviklere som skal bygge de øvrige boligene og antallet boliger er nå økt til 21. Dette antallet ville ført til store protester i 2019.
Ifølge Norsk vegmuseum er Gamle Ringeriksvei 1500 til 2000 år gammel og beskrives som et godt bevart historisk veifar. Museet sier veien er del av en eldgammel føringsvei med stor betydning i vikingtiden, middelalderen og helt fram til jernbanen ble forlenget til Sylling. Veien og området rundt er del av det eneste kulturlandskapet i Lier inkludert i miljøverndepartementets nasjonale kartlegging av verdifulle kulturlandskap. Langs veien er det et stort antall kulturminner, både automatisk fredede og «nyere tids» kulturminner fra tiden etter år 1537. Kart over Lier fra 1700-tallet har så få som to veier registrert, kongeveien og Gamle Ringeriksvei. Fylkeskommunen ber om at veiens kvaliteter som historisk veifar ivaretas.
Foreningen Gamle Ringeriksveis Venner ble etablert når omfanget på utbyggingen plutselig ble endret, og etter kun et drøyt år følges vi av over 600 personer som er opptatt av dette verdifulle kulturlandskapet. Veien og kulturlandskapet er et stille, rolig og flott område som brukes av mange på Tranby til rekreasjon, lade batteriene, gå på tur, jogge og sykle. Hester med sulky ses daglig på veien, et minne om tiden da plank ble fraktet med hest i store mengder fra Sylling til Drammen på denne veien.
Vi støtter bygging av boliger for unge funksjonshemmede, men vi ber politikerne redusere det øvrige antall boliger til 4–6 boliger. Dette gir et antall boliger som bevarer kulturlandskapets preg, det historiske veifaret bevares uten utvidelse og asfaltering, og grunneierne får bygge det de sa de skulle bygge.