Miljøgifter. Advarsler mot å spise fisk.

Dette er ikke ord vi ønsker å forbinde med områdene vi bruker til bade- og båtliv. Drammensfjorden er fortsatt forurenset, men heldigvis vesentlig mindre enn for 15 år siden. Overvåkingsprosjektet Ren Drammensfjord kartlegger utviklingen, og arrangerer i den anledning et åpent informasjonsmøte 3. mai kl. 17.00 på Drammen bibliotek. Målet er å gi et innblikk i hva som skjer i og rundt fjorden.

Drammensfjorden ble i 2006 prioritert som en av de 17 mest forurensede fjordene i landet, og prosjektet Ren Drammensfjord ble opprettet for å jobbe med tiltak for en renere sjøbunn. Lier og Drammen kommuner administrerer prosjektet, der det tas prøver av både sjøbunnen (sedimentene) og dyr fra fjorden (fisk og krabber) med noen års mellomrom. Slik kan vi se om nivåene av miljøgifter går ned.

I mange tiår ble utslipp fra avløp, landbruk, skipstrafikk og industri sluppet rett ut i Drammenselva, Lierelva og Drammensfjorden. Ulike miljøgifter la seg som et teppe på sjøbunnen. Mest problemer har vi hatt med den tinnorganiske forbindelsen tributyltinn (TBT). Miljøgiften ble tidligere brukt i bunnstoff på båter, og så godt som alle havner i Norge er påvirket av denne miljøgiften. Drammensfjorden er så forurenset med tinnorganiske forbindelser at Mattilsynet advarer mot å spise flyndre og sjøørret fisket i fjorden på grunn av høye nivåer i fiskekjøttet.

Det er viktig å stanse utslippene av forurensning, spesielt fra land, slik at fjorden kan begynne å hente seg inn igjen. Drammensfjorden er så stor at det er urealistisk å skulle fjerne forurensningen i hele fjorden ved å grave den opp. Men Lier- og Drammenselva fører nå med seg store mengder renere partikler som legger seg som et nytt teppe over den gamle forurensningen ute i fjorden. Slik blir forurensningen mindre tilgjengelig for dyrelivet som lever på sjøbunnen. Med jevnlig prøvetaking kan vi følge med på hvor fort tilfriskningen skjer.

Undersøkelsene så langt viser at graden av forurensning har gått ned siden prosjektet startet i 2008. Spesielt på dypere vann viser prøver at sjøbunnen blir renere. Inne langs land er det brattere, og sterke strømmer gir mer oppvirvling av forurenset sjøbunn. Derfor blir ikke den forurensede sjøbunnen dekket til på samme måte som i dypere områder. Sjøbunnen utenfor de gamle industriområdene på Lierstranda og Tangen har fortsatt høye nivåer av miljøgifter. Rundt Tangen viste kartleggingen at det er et relativt avgrenset område med spesielt høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser, akkurat der den gamle flytedokken til skipsverftet tidligere lå. Dette kalles en "hotspot" – et område med tydelig høyere nivåer av et stoff. På grunn av sterke strømmer spres forurensningen fra Tangen utover i fjorden. Sjøbunnen får dermed stadig tilført mer forurensning, og det tar lenger tid å friskmelde den.

Andre kilder rundt fjorden kan også påvirke tilstanden. Bymiljøer er kilde til generell forurensning, og ikke alle utslipp kan stoppes like lett. Prosjektene med opprydning av forurensning i Gilhusbukta og på sykehustomta på Brakerøya viser imidlertid at tiltak nytter. Her har arealutvikling bidratt til storstilt opprydding i gammel forurensning. Med videre fokus på å stanse kilder til forurensning er målet at fjorden og sjøbunnen stadig blir renere.

Prosjektet Ren Drammensfjord vil uansett rulle videre, for å sikre at målet om tilfriskning skjer som planlagt, og vi igjen kan spise fisken fra fjorden.