Hule eiker – loftet med det rare i

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tenk deg at du eier et stort hus med et gammelt loft. Du aner ikke hva som finnes på dette loftet, men det har jo alltid vært der. En dag kommer det en ekspert på slike gamle loft forbi, og kan fortelle deg at du har mange sjeldne skatter der, noen til og med bare på ditt loft i hele Norge. Hva gjør du? Enhver fornuftig person blir kanskje nysgjerrig og vil finne ut mer om hva som finnes der. Er loftet verdt å ta vare på, eller bør det ryddes og tingene brennes?

Venstre og Tove Hofstad har tatt et flott og viktig initiativ for å kartlegge hule eiker i Lier, som Lierposten skriver om 2. juli. Dette er et viktig arbeid for å bevare det biologiske mangfoldet i kommunen, og all ære til Venstre for det. Jeg håper resten av kommunestyret tenker det samme.

Hule eiker og andre gamle løvtrær er naturens gamle loft, og huser en hel hærskare med arter som er helt avhengig av denne typen trær. Forskjellen på en ung eik og en gammel hul eik er stor, og det sies at en eik bruker 400 år på å leve, og 400 år på å dø. I denne dødsprosessen er treet livsmiljø for flere av våre mest truede insekt-, lav- og sopparter. Gammel eikebark sprekker opp og danner store raviner for en liten lav eller sopp, et mikromiljø som de er helt avhengig av. Samtidig begynner sopp og insekter å hule ut grenavbrekk og andre sår på treet, og den næringsrike tremassen blir eksponert. Slik dannes hule eiker, en prosess som tar flere hundre år. Hulheten er en egen mikroverden av organismer der det utspiller seg drap, formering og parasittering. Et parallelt univers som eksisterer utenfor de fleste sin viten. Samtidig dør grener lenger opp på treet, grener som blir mat for mange arter, og de bør få henge så lenge som mulig. Der oppe i solen danner de et helt eget miljø som er ettertraktet oppholdssted for tusener av individer. Faller de ned, bør de få ligge og råtne på bakken, der andre arter igjen gnafser i seg av banketten. En gammel eik er et eget økosystem i seg selv!

Historien om hule eiker i Norge kunne fort vært mer dyster enn den er i dag. Da den engelske flåten under Napoleonskrigene utførte det såkalte «Flåteranet» i København i 1807, ble den dansk-norske unionen stående igjen med en ribbet flåte. Heldigvis bestemte kongen seg for ikke å bygge opp igjen sin armada av seilskip, laget av eik. Hadde det skjedd, hadde de siste restene etter tidligere tiders eikemassakre blitt fjernet, og grunnlaget for de hule eikene som finnes i dag, vært borte.

Så langt tidsperspektiv snakker vi om når det gjelder gamle trær. De skal overleve oss alle sammen, og har sett tider komme og gå. Gamle langhus som vikingene laget inneholdt eiketømmer av dimensjoner som ikke finnes i Nord-Europa lenger. Det vitner om tidligere tiders utbredte og storvokste eikeskoger som fantes i Norge. Det vi har i dag er små rester, og må tas vare på for ettertiden.

Jeg har i år hatt gleden av å treffe grunneiere i Lier med gamle eiker på sine eiendommer. De har velvillig latt meg kartlegge insekter der, og flere sjeldne arter er funnet. Blant annet eikeblodsmeller, Ampedus hjorti, en art som står både på den nasjonale og den internasjonale rødlisten.

Lier har en del gammel eik, og i en gammel kjempe i nedre deler av kommunen ble det under kartlegging av Biofokus for få år siden funnet en billeart, Amphotis marginata, som ikke er funnet andre steder i Norge. Den er funnet i sørlige Sverige og Danmark, og altså da i Lier. Flere slike skatter vil nok dukke opp bare eikene blir kartlagt, og ikke minst, at de får stå i fred.
Hule eiker er noe av de mest artsrike miljøene vi har i Norge. Grunnet tiden det tar før treet blir optimalt for de sjeldne artene, og den store avstanden mellom hvert tre, er det av avgjørende betydning at de kartlegges og skjøttes på en fornuftig måte. Jeg håper resten av kommunestyret støtter opp om venstres Tove Hofstad sitt initiativ i denne saken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken