Gå til sidens hovedinnhold

Høyres verdiradikale angrep på odelsretten

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyres programkomité anført av bl.a. Sandra Bruflot, foreslår å fjerne odelsretten.

Dette er et ekstremt verdiradikalt forslag fra et parti som liker å framstå som verdikonservativt. Det er ikke første gang Høyre angriper odelsretten. Senest i 2016 avviste stortingsflertallet et forslag fra Høyre, Frp og Venstre om å fjerne vernet som odelsretten har i Grunnloven. Det disse 3 partiene i dag har til felles, er sterk tro på en økonomisk-liberalistisk politikk. Odelsretten er i sterk motstrid til dette politiske grunnsynet.

«Det er noe litt gammeldags over odelsretten», sier Sandra Bruflot til Nationen. Det har hun helt rett i. Odelen er et eldgammelt norsk rettsinstitutt som kan spores tilbake til 600-tallet. Da Gulatings- og Frostatingslovene ble nedtegnet på 1000-tallet, fikk man regler som bygget på prinsipper som gjelder den dag i dag. Opp gjennom tidene har odelsretten vært utsatt for angrep, men Eidsvollsmennene la så stor vekt på odelsretten at den fikk en egen paragraf i Grunnloven (§ 107, senere § 117): "Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves". En nærmere regulering skjedde ved Lov angående odelsretten og åsetesreten av 26. juni 1821. En lov som ble supplert med tilleggslover, men som var forskånet for endringer helt fram til 1974, da vi endelig fikk likestilte odelsrettigheter mellom menn og kvinner.

Odelsretten og åsetesretten har betydd at vi har beholdt strukturer som er meget betydningsfulle for landbruket, for matproduksjonen og for bosetting og sysselsetting i Norge. Det har betydd svært mye for landet både økonomisk og sosialt at bøndene i så stor grad har eid den jorda de selv har drevet. Selveie er fortsatt bondens fremste inspirasjonskilde og den sikrer den trivsel og entusiasme som er nødvendig for at gårdsbruk holdes i hevd gjennom generasjoner og forvaltes i et langsiktig perspektiv. Odelsretten fremmer langsiktig tankegang. Den sikrer at eieren har større sikkerhet for at innsats og disposisjoner blir av betydning for neste generasjon. Derfor fremmer den en økologisk og bærekraftig forvaltertankegang.

Egen produksjon av mat er et grunnleggende politisk spørsmål og et grunnleggende politisk ansvar. Norsk landbruk har produsert god og trygg mat i generasjoner. Dette har vi klart fordi vi har hatt en god og effektiv organisering av landbruket og flinke bønder, men også fordi vårt landbruk har vært desentralisert og i stor grad familiebasert. Nærheten til jorda og til produksjonen er en viktig faktor for matvaresikkerhet og selvforsyning. Odelsretten og konsesjonslovgivningen har gitt den nødvendige beskyttelsen og vært avgjørende for at vi har hatt og kan beholde en slik struktur og et slikt eierskap i norsk landbruk. En ukontrollert strukturendring i landbruket vil få store negative konsekvenser for kulturlandskap, dyrehelse, folkehelse, biologisk mangfold, miljø, sysselsetting og bosettingsmønster.

I alle land er landbruket et spørsmål om samfunnets kultur og bosetting. Ja eller nei til odelsrett er ikke et spørsmål om strukturutvikling og effektivitet i landbruket, eller enkeltindividets frihet til å velge selv. Det sies at odelsloven i dag, «hindrer fremtidsrettet satsing, naturlige strukturendringer, mer lønnsom drift og økt investeringsevne i landbruket». Hva er dette egentlig? Jo, det er kodeordene for den uheldige utviklingen vi har sett i mange andre land: ut med familielandbruket, inn med investeringskapital, norsk eller utenlandsk. Landbruket skal bli et investeringsobjekt.

Dette handler om det politiske, kulturelle og sosiale formålet med odels- og åsetesretten, jordloven og konsesjonsloven som henger naturlig i sammen med hverandre. Debatten om odelsretten er en viktig del av en større politisk, ideologisk debatt, og det går et grunnleggende ideologisk skille i det politiske Norge på dette området. Å fjerne odelsretten vil gjøre landbruket til et investeringsobjekt for norsk og utenlandsk kapital, med den sentraliseringseffekten det vil ha. Det vil skape en helt annen struktur i landbruket, i sysselsetting og bosettingsmønster, i eierforholdene til norske ressurser, i maktforholdene i det norske samfunnet. Eiendomsrett gir styringsrett. Styringsrett gir makt. Odelsretten sprer makt og fremmer derfor folkestyret. De ideologiske skillelinjene i debatten om odelsretten kan derfor selvfølgelig ses i sammenheng med mye annet som foregår i dagens politiske virkelighet, som handler nettopp om omstrukturering av demokratiet og sentralisering av makt. Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å beholde odelsretten.

Høyre ser heller ikke ut til å bry seg om det faktum at odelsloven sikrer jentene likestilte rettigheter med guttene. En lovfestet og likestilt odelsrettighet er derfor helt nødvendig for å sikre jentene lik adgang som gutter til bondeyrket. En fjerning av odelsretten kan ramme jentene spesielt hardt og dermed gjøre norske bygdesamfunn fattigere. Med sine ferdigheter, holdninger og verdinormer gir jentene et uvurderlig bidrag til kvalitetsjordbruket og bygdelivet.

Odelsretten er ikke et frynsegode for bøndene. Retten til å eie jord fører med seg plikter. Jordloven gir bestemmelser om at dyrket mark skal holdes i hevd. Konsesjonsloven har bestemmelser om bo- og driveplikt. Disse bestemmelsene må håndheves strengt. Dessverre ser vi i praksis en økende tendens til at de uthules. Forvaltningsplikt er viktig for å kunne beholde odelsretten som system. Hvis sammenhengen mellom rett og plikt brytes, vil støtten til odelssystemet gradvis forvitre. Derfor er det også avgjørende viktig at næringsdrivende i landbruket har økonomiske muligheter til å ivareta denne plikten. Dette blir en viktig oppgave for en rød-grønn allianse framover.

Sandra Bruflot og Høyres programkomité viser med sin begrunnelse for å fjerne odelsretten at liberalismen for lengst har fått overtaket på det verdikonservative Høyre. Det partiet som sier at de har vært eiendomsrettens fremste forsvarer. Dette har de hevdet gjennom generasjoner. Partiets gjentatte angrep på odelsretten viser dessverre at faktum er noe annet.

Kommentarer til denne saken