På tide å tenke litt nytt



Verken Kim Tajet Skaug eller de andre St. Hallvard-gutta hadde sjans på å stoppe et angrepssterkt Follo på søndag. Lierpostens sportsansvarlig mener likevel at håndballgutta bør ha flere strenger å spille på når det butter i mot. (Foto: Simen Næss Hagen)

Verken Kim Tajet Skaug eller de andre St. Hallvard-gutta hadde sjans på å stoppe et angrepssterkt Follo på søndag. Lierpostens sportsansvarlig mener likevel at håndballgutta bør ha flere strenger å spille på når det butter i mot. (Foto: Simen Næss Hagen)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Taktikken er for lett å gjennomskue. Hvis St. Hallvard skal være et topplag i 1. divisjon, må de evne å overraske mer i spillet.

DEL

MeningerNå er riktig nok Follo, som rykket ned fra eliteserien i fjor, en svært habil motstander, men det er noe kollektivt galt når man slipper inn hele 37 mål på hjemmebane. Og det er ikke minst flaut.

26 mål framover står det likevel respekt av når jeg mener at laget bør ha flere strenger å spille på i taktikken. Det vitner om at det bor en viss rutine i gutta og at man på en dårlig dag ikke kollapser fullstendig, og at grunntrekkene i det offensive spillet sitter.

For innsatsen var egentlig ikke så mye å si på. Jeg har sett gutta jobbe mindre helhjertet enn dette. Men når man taper med 11 mål mot et lag man i mine øyne bør slå på hjemmebane – i alle fall om man vil henge med i toppen – så er det noe som svikter i fellesskap. Spesielt i det defensive.

Simen Solberg skal ha kudos for åtte nettkjenninger og ha reist seg etter en svært svak bortekamp mot Sandefjord. Som kaptein og lokal frontfigur gikk han foran i angrepsspillet, men individuelle prestasjoner kan ikke demme opp for et helt lag. Jeg stusser også over at Solberg ble tatt ut resten av omgangen etter 18 minutter spilt, og ikke bare for en kortere hvilepause. Og på tribunen var jeg ikke alene om å tenke det. Trener Tarjei Sundal mener imidlertid at Solberg trengte hvilen ut omgangen.

Marcus Finnerud skal også ha kreditt for gode, offensive takter i forsvarsspillet. 19-åringen har virkelig vokst i St. Hallvard-trøya dette kalenderåret, men hans forsvarsspill alene er ikke nok til å stoppe Follos sterke angrepsspill som gjorde de medspillerne til statister langs egen seksmeter.

Etter å ha sett utviklingen de tre siste kampene, føler jeg at jeg kan konkludere med at St. Hallvards opplagte taktikk er noe gjennomskuet. Nå er jobben til håndballtrenerne nettopp å kalkulere hvordan motstanderne spiller, så det at Follo kjenner til St. Hallvards spill er helt på sin plass. Den samme researchen på motstanderlaget har trener Tarjei Sundal også gjort i forkant, og i kampprogrammet i hallen skrev Sundal før kampen at publikum ville se to relativt like lag med små forskjeller. Det er da det er på tide å tenke nytt. Ha alternative løsninger, spesielt når ikke plan A viser seg å fungere optimalt. Jeg savner at St. Hallvard overrasker – også meg.

St. Hallvard maktet ikke å stoppe kruttønnene fra Akershus med sitt flate og i mine øyne lite dynamiske forsvar. I sitt defensive spill virket hjemmelaget som et åpent ingenmannsland fra 1. verdenskrig med et mål som liknet mer på en skyttergrav laget av isopor. Med en redningsprosent på under 25 skal det sies at keeperne heller ikke hadde noen god dag på jobben.

Distanseskudd er normalt sett Nicolas Granums styrke å håndtere, og med et flatt forsvar er dette ofte «enkle» baller for Granum å plukke. Nå hadde han ikke dagen, og da må det gjøres kollektive tiltak i forsvaret for ikke å gjøre keeperen til syndebukk. Sondre Movinkel Juul, andrekeeperen, kom inn og gjorde en helhjertet innsats, men man kan ikke forvente at 19-åringen fra Bardu skal snu kampen fordi Granum har en sjelden svak dag på jobb.

Ikke uten en radikal omstrukturering i forsvar.

For det er her jeg savner en omstilling. Å møte på et offensivt forsvar er akilleshelen til St. Hallvards angrepsspill. Hvorfor er ikke dette drillet når de møter et lag med tilnærmet identisk spillestil? Vi kan alltids være enige om at Follo, som i fjor spilte eliteserien, er et hardt lag man ikke slår for enhver pris. Men 37 mål i sekken er fremdeles altfor mye på hjemmebane.

I sitt defensive spill virket hjemmelaget som et åpent ingenmannsland fra 1. verdenskrig med et mål som liknet mer på en skyttergrav laget av isopor.

Det er ikke forbudt å lære av andre. Med et flatt og forutsigbart forsvar blir de skutt ned mot et topplag som Follo. Og nå kommer topplagene på rekke og rad i de neste kampene.

Et mer offensivt forsvar bør i mine øyne drilles, de vet selv at de er svake på å møte forsvar med noe annet enn 6-0. Dette bør de ta til sin fordel. Sundal poengterer at de har trent mer på å stå offensivt bak, men jeg mener i etterpåklokskapens ånd at dette skulle vært drillet mye mer tidligere. De prøvde i slutten av 2. omgang å stå mer offensivt, men det hjalp ikke mot Follos rutinerte mannskap. Derfor må dette terpes, først og fremst som et overraskelsesmoment.

Det er farlig å kritisere et angrepsspill som tross alt scorer 26 mål mot et godt Follo. Jeg mener likevel at gutta bør finne alternative måter å løse det offensive på når Follo presser frem unødvendige tekniske feil og flere bomskudd. Det skyldes ikke bare individuelle svakheter og en dårlig dag på jobben for enkelte.

De letteste angrepstrekkene er i mine øyne de som skaper rom til kant og strek, og mot Follo ble det vanskelig med St. Hallvards innøvde trekk. Det er likevel mange muligheter å få spilt fri disse rommene, men slik gutta spilte i angrep mot Follo så fikk de ikke de rommene på kant og strek som de helst skulle hatt.

Sundal presiserer også at det er på distanseskudd de sliter, spesielt i denne kampen. Det har han rett i. Per i dag, hvor Gullaug-gutten Fredrik Utengen ikke har kommet til sine distanseskudd, mangler St. Hallvard denne styrken. Det skal nevnes at Fredrik Utengen har en kneskade for tiden, noe som begrenser hans fleksibilitet, men det er på det rene at Utengen har fått manglende tillitt i angrepsspillet som følge av en svak sesongstart. Likevel ønsker ikke Sundal å gjøre altfor radikale endringer, men heller tro på sitt eget spill og heller gjøre mindre justeringer. Det en korrekt holdning som trener, men da blir det desto krevende å finne nøkkelen til effektiviteten i blant annet distanseskuddene.

Skal de være et topplag, må de evne å overraske og luke ut de åpenbare svakhetene. Spesielt når spillet deres blir så lett gjennomskuet. Jeg ser foreløpig ingen plan B og C, verken i forsvar eller angrep, og da blir det vanskelig å hevde seg i toppen.

I sitt defensive spill virket hjemmelaget som et åpent ingenmannsland fra 1. verdenskrig med et mål som liknet mer på en skyttergrav laget av isopor.

Artikkeltags