Organisasjonen «Tellus natur og miljø» gjennomførte sist uke, en to dages konferanse på Lier kulturscene. Konferansen med navnet Naturen på vippepunktet, satte søkelyset på aktuelle miljø og naturutfordringer vi har både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

Over to tettpakkede dager fikk forsamlingen høre forelesninger av en lang rekke fagfolk. Sjelden har man hatt anledning til å oppdaterer seg på naturkunnskap i et slikt omfang og med en slik aktualitet.

Flerfaglighet og solide forelesere

Her var Dag O. Hessen og Arne Nevra, insektforskere og marinbiologer, fagfolk med doktorgrader og representanter fra flere miljøorganisasjoner. Hovedinntrykket man sitter igjen med er at det haster med å ta vare på vårt felles naturgrunnlag, mer enn noen gang. Vi ble tidlig i konferansen minnet på Gro Harlem Brundtland sine ord om at det er viktig «å tenke globalt og handle lokalt» og at «alt henger sammen med alt».

Vi fikk også presentert Fjordbyen i Lier og Drammen, som skal gi plass til 16.000 innbyggere og like mange arbeidsplasser. Prosjektet blir omtalt som «Norges største naturrestaureringsprosjekt». Det har åpenbart vært tvingende nødvendig å rydde opp i gamle miljøsynder, før dette området kan benyttes til boligformål. Kanskje er det dette som er motivasjonen for restaureringen.

Under konferansen fikk vi også en oppdatering både på miljøproblemene i Norskehavet og i Oslo og Drammensfjorden. Utslippet av forurensning fra gamle renseanlegg er i dag altfor stor. Her er det bare en storstilt satsing på fornyede / nye renseanlegg som kan redde situasjonen.

Kostnadene vil bli formidable, og kan beløpe seg til opp mot 100 talls milliarder for hele østlandet. Dette er utgifter kommunene ikke kan klare alene.

Fjordbyen kommer, kanskje ikke før om 8–10 år. Utbyggingen vil bli lang og omfattende og det legges opp til at den nye byen skal bli energinøytral og bærekraftig.

Les også

Her er det planlagt 3500 nye boliger – men statsforvalteren fraråder planene

Store naturverdier truet

Øst for Fjordbyen ligger Linnesstranda naturreservat. I dette lille reservatet på snaut 600 mål er det registrert godt over 200 ulike fuglearter og områdets frodige vegetasjon skyldes et rikt jordsmonn her ved utløpet til Lierelva. Både reservatet og det tilstøtende område som strekker seg sørover til Engersand, representerer store og unike naturverdier som må sikres for ettertiden.

Naturreservatet har i tiden etter opprettelsen i 1985, hatt en fordel av å leve i skyggen av Dyno på Gullaughalvøya. Naturen har fått jobbe i fred med å ta tilbake dette området og kystlinjen mot Gullaug fremstår i dag som grønn og frodig. Mangfoldet av planter og insekter er trolig svært høyt.

Når det gjelder Engersandbukta, er dette en av de to mest artsrike buktene i Drammensfjorden (ref. rapport v/ NIVA 5798–2009 s. 29). Bl.a. ålegress vet vi i dag er svært viktig for artsmangfoldet i kystnære områder. Bukta er i dag også preget av verdifull og livskraftig takrørskog. Naturinngrep i form av f.eks. småbåthavn, marina i dette område vil være svært ødeleggende.

Utbyggingsplanene må stanses

Arbeidet med de storstilte planene for utbygging av Gullaughalvøya bør stanses. Det mener Statsforvalteren. I dag mangler det heller ikke kunnskap. Naturreservatet og Gullaughalvøya må sees i sammenheng, likeså sjøområdet i umiddelbar nærhet. Vi snakker her om et større økologisk funksjonsområde hvor man med enkle grep kan øke naturverdiene ytterligere.

Langs den gjenværende kystlinjen mot Engersand, kan man virkelig gjøre naturrestaurering gjeldende. Dette er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. Hvorfor: Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. I dette området ligger det til rette for nettopp dette – og motivasjonen bør være å ta vare på dette området for kommende generasjoner. Det gjør man IKKE ved å klargjøre området for nedbygging.

Oppmøte av lokalpolitikere på siste ukes natur- og miljøkonferanse kunne vel nærmest telles på en hånd. Betyr dette at Liers lokalpolitikere har tilstrekkelig kompetanse til å besegle Gullaughalvøyas skjebne? Det er lett å vedta nedbygging – men det krever kunnskap å ta riktig avgjørelse.

Siden planene om utbygging av Gullaughalvøya ble lagt, er forutsetningene endret. Det gjenstår å se om vi er i stand til å ta dette innover oss.

FNs bærekraftsmål slår inn med full tyngde her innerst i Drammensfjorden. Vi har blant annet forpliktet oss til å ta vare på livet på land (FN-mål 15) og livet i havet (FN-mål 14). I tillegg til dette undertegnet Norge før jul en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Avtalen ble inngått i Montreal, Canada.

Internasjonale avtaler MÅ få praktiske følger for politikken – også for Gullaughalvøya.

Som Apacheindianerne sa: «Vi arver ikke Jorden av våre foreldre. Vi låner den av våre barn!»