Gullaughalvøya 2030

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er den varmeste sommeren på tolv år. I skogen står lufta nesten helt stille, og turistene i tretopphyttene sitter med ansiktene vendt ut mot fjorden. Det er nok en anelse av bris der oppe, som ikke finner veien ned på stiene. Jonathan og Albert har med seg flytemadrass. De bærer den mellom seg som en kano, og det knirker hver gang de svette kroppene bumper borti gummien. De som ser dem ovenfra vil nok tro de er klassekamerater, eller kanskje til og med tvillinger. Men det er to år mellom brødrene. Jonathan er eldst, og går bakerst siden det er litt mer kronglete.

Albert fikk I-bånd i 11-årsgave på søndag, og mamma fylte på nok penger til å handle både is og smoothie på strandkafeen. Det er siste uke i sommerferien, og flere er på vei til vannet. På sykkelplassen er ladestativet nesten halvfullt allerede. Likevel er det sjelden fullt på stranda. Det er god plass, og mange tar Brakarbåten videre til Drammen eller Fjordbyen. Eller så sitter de ute på kafeen og "kikker på folk" som pappa bruker å si. Det høres utrolig kjedelig ut.

De går i takt forbi volleybanen, lekeplassen, Båthuset og frukthagen, og tar med noen bringebær på veien. Før ferien hadde hele sjuendeklasse avslutningsfest på Båthuset. Det hadde regnet dagen lang, men klassen insisterte på å gjennomføre teltingen i frukthagen som planlagt. Jonathan var fortsatt litt snufsete etter feiringen. Neste uke starter han på ungdomsskolen, men heldigvis skal han i kohort med de fleste i Gullauggjengen. De er så mange at de kommer til å fylle en hel vogn på svevebanen allerede på Dynostoppet.

Fremme på stranda legger brødrene fra seg madrassen på sletta, i nærheten av grillhytta. Det er så varmt i sanda, at de må småløpe hele veien til det klare vannet. De hopper over bølgene fra Engersandferga, før de kaster seg ut i vannet med panneluggen først. I-båndet forteller dem at det er 21 grader i vannet. Nå venter en hel dag med bading og lek, før de skal spise pizza hjemme, og se den siste Jane Bond-filmen.

Ok. Det vil kanskje ikke være svevebane i 2030. Og vi er forhåpentligvis ferdige med kohorter. Men jeg håper vi har et friområde i Gullaughalvøya, som hele Liers befolkning kan trives på, og bruke for alt det er verdt. Jeg håper guttene mine Jonathan (3) og Albert (1) får oppleve å vokse opp i et enda grønnere nabolag, hvor natur og næringsliv henger sammen. Vi må legge til rette for skog, gress, frukt og bær. For lek og idrett, tur og rekreasjon. Vi kan få ei skikkelig fin strand. Det trenger vi! Vi trenger ikke tett og høy bebyggelse, boligklynger og vedtak som selger unna strandsonen vår. Vi vil ikke bade i noens hage.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken