Bak "siste skanse" på Ringveien 2

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFylkesarkeologen har vært på Ringveien 2-tomta og undersøkt funnsteder som tidligere er rapportert som mulige rester etter Gjellebekk skanseverk.

I en foreløpig vurdering (se Lierposten 9. mai 2018) beskrives noen funnsteder som naturlige steinurer og andre som naturlige forsenkninger i terrenget.

Tre andre funnsteder beskrives som fyllmasser som er tilkjørt og deponert. Han undres også over at skansene lenger sør i nærområdet er forholdsvis godt bevart, mens det som eventuelt kan ha vært på Ringveien 2-tomta er fullstendig rasert.

Han bemerker at det fortsatt var snø i området og dette har vanskeliggjort registreringsarbeidet. Hele Ringveien 2-tomta ble ikke gjennomgått.

Mulig nedrast brystvern

Bildet her viser en struktur som ble funnet kort tid etter befaringen 16. mai 2017. Den ligger i sørvestre hjørne av Ringveien 2-tomta, i østre kant av noe som ser ut som en ryddet flate.

Øvre kant av strukturen kan minne om rester av et brystvern og er ganske tydelig til tross for at tunge skogsmaskiner har operert i området.

Den er neppe tilfeldig deponert fyllmasse. Men tilkjørt fyllmasse, som fylkesarkeologen nevner, kan i denne sammenheng være interessant.

En skanse er egentlig en sammenhengende voll bygget av jord og stein. En slik sammenhengende voll skjærer diagonalt, gjennom en del av Ringveien 2- tomta.

Den går parallelt med den gamle bygdeveien og har stedvis rester etter mulig nedrast brystvern.

Sammenhengende vollstrukturer finnes også på begge sider av Kongeveien der Gjellebekk krysser veien øst for Griserud gård.

Har vår jakt på de kraftigste steinstrukturene forledet oss mht en alternativ trase for hovedlinjene i skanseverket...?

En forsiktig general

Strukturen som vises på bildet ligger ved høyeste punkt på Joseph Kellers vei. Uten nåværende krattskog er det godt utsyn over Gjellebekk platået.

Mot øst faller terrenget ned mot Gjellebekken og i vest faller terrenget ned mot innkjøringen til Aker Solution. Mot syd ser vi ned til det sentrale skanseområdet rundt Obelisken.

En kan undres over hva som var de beste strategiske posisjoner for 1716-forsvarerne. Øst og sør for Griserud gård danner bekkefaret en naturlig «vollgrav» tvers over Gjellebekk platået.

I Gabrielshagen (øst for Gjellebekkveien og syd for Kongeveien) har forsvarerne hatt gode stillinger både til forsvar av Kongeveien (mot nord og øst) og det trange passet i Gjellebekkhagen (mot syd).

Karl XII’s soldater var ansett som datidens mest effektive angrepskrigere. De norske styrkenes leder, general Lutzow, var kjent som en forsiktig general.

Han har neppe samlet den norske hovedstyrken i området rundt Obelisken og overlatt de bedre strategisk beliggende posisjoner lenger øst til en fiende av Karl XII’s kaliber.

Vi vet at Lutzow oppholdt seg på en av Gjellebekk gårdene de siste dagene før angrepet.

Var dette for å overvåke personlig forsterkningen, for eksempel ved bygging av palisader, foran de mest fremskutte posisjoner i Gabrielshagen og Gjellebekkhagen?

Flere byggetrinn?

Med frosne tjern og myrer har muligens vinterveien vestover gått gjennom passet i Gjellebekkhagen også etter at Kongeveien var ferdig.

Kanskje var det foran inngangen til passet at angrepet stoppet opp. Den eneste øyenvitne skildring vi kjenner er oberst Løvenstiernes rapport fra angrepet.

Han forteller at soldatene står i dyp snø foran en fiende bak høye barrikader av bjelker «….. och trengselen mellom bergen så svår att eij mer enn tvenne karlar kunne gå tilika fram…..» Ingen andre steder langs Kongeveien passer bedre til oberstens beskrivelse.

Observasjoner og funn gjort i dette området, sommer og høst 2017, gir støtte til teorien om at en betydelig del av Gjellebekk skanseverk ligger lenger øst enn tidligere antatt.

I denne sammenheng er det naturlig å spørre om militærkartet fra 1716 er tolket riktig (konferer opplysningstavlen ved Obelisken).

Noen av funnene har en beliggenhet og form som indikerer at skanseverket også kan ha hatt flere byggetrinn.

To forsvarslinjer

Gjellebekk skanser ble bygget for å motstå et stort angrep på sommertid. Styrken som skulle stoppes kunne antas å være på flere tusen soldater og med langt større mobilitet enn de seks kompaniene som nærmest «stod fast» i djupsnøen en marsdag i 1716.

For å kunne utgjøre et slikt forsvar må skanseverket ha hatt en langt større utstrekning i retning nord/syd (trolig også i dybden øst/vest) enn det som er vist på ovennevnte opplysnings tavle.

De observasjoner og funn som er gjort på Gjellebekk platået, både nord og syd for Kongeveien, indikerer at minst to forsvarslinjer kan ha krysset platået.

Ringveien 2-tomta kan ha vært en del av en bakre forsvarslinje.

Reguleres på nytt

Ringveien 2-tomta skal reguleres på nytt. Ny eier har antydet at et område til lek/aktivitet kan inkluderes i en utbygning.

Hvis dette kan lokaliseres til den sørvestre delen av planområdet kan vi i tillegg både få en utvidet vernesonen mot bebyggelsen og bevare strukturen som er vist ovenfor.

Den vil bli liggende svært nær den nye gangveien langs Joseph Kellers vei og vil enkelt kunne beskues av forbipasserende.

Vi får nå bedre tid til å sjekke ut hvilken rolle Ringveien 2-tomta egentlig hadde i 1716-forsvartet.

Kanskje den allikevel var en del av «siste skanse» i overgangen til Lierdalen.…..?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags