Lierposten har endelig begynt å skrive om utfyllingen i Gilhusbukta. Dessverre er vinklingen etter mitt syn ute av fokus i forhold til de store miljøproblemene for lokalsamfunnet som aktiviteten der bringer med seg. Saken er så stor og presentert i så små biter at det synes å være utfordrende å se elefanten helhetlig.

Over tid har jeg fulgt utviklingen der nøye, og har sett at alt ikke er helt på stell. Innsikt gir ansvar, og som lokalpolitiker har jeg rett og plikt til å engasjere meg. Tiltak, som åpenbart ikke er i henhold til reguleringsplanen, er gjentatte ganger satt i gang måneder før søknad om tillatelser til dem kommer på politikernes bord. For eksempel så alle som kom til kommunens vaksinasjonssenter på Lierstranda i juni i fjor det enormt høye steinplatået som lå bak, i Gilhusbukta. Påfallende nok ble det først i september gitt tillatelse til denne oppfyllingshøyden. Og tillatelser gis altså som dispensasjoner fra en nokså begrenset reguleringsplan, som kun regulerer utfylling av Gilhusbukta. Denne smale planen er brukt som grunnlag for svært brede og avvikende tillatelser, gjennom et sett av stadig mer kreative dispensasjoner. Det gjør ikke dispensasjonene noe bedre eller riktigere at hele utvalget for miljø og plan stiller seg bak dem, der de burde krevd full ny normal plansak med full konsekvensutredning og bred medvirkning. Det er moralsk, politisk og juridisk uredelig å føre berørte parter og kommunens innbyggere bak lyset gjennom å dispensere i dette omfanget.

I særlig grad vil jeg nevne dispensasjoner som muliggjør steinmassetransport fra Osloområdet (Fornebubanen og vanntunnelen) rett gjennom Gilhusbukta og over til Drammen havn i båt. Det er egentlig nokså lett å skjønne at den aktiviteten overhodet ikke har noe med utfylling av Gilhusbukta å gjøre. Det har i hvert fall ingenting med reguleringsplanen å gjøre. Derfor har jeg tatt initiativ til at Statsforvalteren foretar en juridisk sjekk av disse dispensasjonene gjennom en lovlighetskontroll, en sikkerhetsventil som kommunestyrerepresentanter har anledning til å bruke i slike tilfeller.

Det viser seg nå at Statsforvalteren har avslått Drammen havns søknad om utfylling med disse massene fra Osloområdet i sjøen. Steinmassene viser seg å være forurensningspotensielle med naturlig høyt innhold av tungmetaller (DT 18. juni). Vel – disse massene har allerede blitt dumpet både i Gilhusbukta og fraktet over til Drammen havn i stort omfang siden februar, selv om dispensasjonene først ble gitt politisk i Lier i slutten av april. Og nå viser det seg at tillatelse kanskje aldri skulle vært gitt. I verste fall kan gamle forurensede masser ha blitt erstattet med ny forurensning i Gilhusbukta og i sjøen ved havna.

Politisk står jeg i denne saken trygt på Lier Aps grønne program ved å sette hensynet til miljøet og lokalsamfunnet høyest. Vi har til og med eksplisitte punkter i vårt program om slike forhold. Noen andre representanter har kanskje ikke hatt den samme programmessige forankringen for sitt syn i saken, og i den partiinterne debatten ble det dessverre ikke konkludert tilstrekkelig.

Men, SVs kommunestyrerepresentanter har og har alltid hatt et grundig og pålitelig engasjement for miljøet og lokalsamfunnet, også fra vedtaket av reguleringsplanen i 2015 og fram til i dag. Det var derfor naturlig å be dem ta del i anmodningen om lovlighetskontroll.