Årets russetid er et tilbakelagt kapittel, og jeg mener det er på høy tid å tenke fremover. Hvordan ønsker vi at fremtidens avgangselever skal feire at skolegangen er slutt?

For det første: Russen må feire ETTER at eksamen er avsluttet. Først da er de ferdig med skolegangen og de har faktisk noe å feire. Dagens feiring skjer 100 meter FØR målstreken, ikke etter.

I stedet for å forberede seg til eksamen, er ungdommen ute på fest. Få tenker på at eksamen fra videregående skole er en avgjørende milepæl, som kan være bestemmende for hvordan livet utvikler seg videre.

Nå må det skje noe, og det må komme fra øverste ansvarlige nivå. Nå kan vi ikke vente lenger. Problemstillingene knyttet til russetiden må opp på kunnskapsminister Tonje Brennas bord.

Samfunnet, og russen selv, kan ikke tåle at eksamen kommer rett etter en periode med hektisk festing. Eksamen taper, og svært mange russ får langt dårligere resultater enn de ellers ville fått. Det kan få konsekvenser for resten av livet. Og betydelige kostnader både for den enkelte og samfunnet.

Rekkefølgen må endres og myndighetene må på banen. Det logiske er at russetiden starter etter at eksamen er avlagt. Det kan være 17. mai eller 1. juni.

For det andre: Russen må ha noen møteplasser. Slik det har utviklet seg, har russen ingen steder å møtes. De blir jaget omtrent med det samme de kommer. Skolen vil ikke ha noen med russen å gjøre, og det er lite fellesskap og samhold, med mindre du er med på en buss.

Dermed blir de rullende diskotekene det eneste stedet avgangselevene kan møtes for en fest, med dertil hørende ekskludering, pengebruk og sterke kommersielle interesser. Det må bort.

Skolen og avgangselevene må samarbeide om fornuftige rammer for gjennomføring av russetiden, og samfunnet må tilby russen møteplasser. Gjerne et sted hvor russ fra hele distriktet kan samles for en kveld og helst ulike plasser to-tre ganger pr. uke.

Da kan russen komme gående, syklende, kjørende eller med kollektivtransport og være en del av et fellesskap, helt uavhengig av buss eller ikke. Vakthold og organisert rydding er en selvfølge, gjerne ved hjelp av oss foreldre. Jeg sover gjerne dårlig en natt på grunn av russestøy i nabolaget hvis jeg vet at avgangselevene får minner for livet sammen med sine medruss.

Det har vært snakk om å forby russebusser som et ledd i arbeidet med mobbing og ekskludering. Jeg mener vi heller bør gi russen et reelt alternativ. Som kan bidra til vennskap, samhold og gode minner. Hvis ikke, kan feiringen av endt skolegang ha sett sine siste dager. Og det synes jeg ville være dumt.