Gå til sidens hovedinnhold

Fra Lier E-verk til Agder Energi – når folkestyring forsvinner

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har i pressen den siste tiden lest mye om diskusjonene i Drammen omkring fusjonsplanene mellom Glitre og Agder Energi. Etter trekk i nødbremsen fra Drammen Høyre og Frp skal konsekvensene nå nærmere utredes før saken om hvordan man stiller seg, på nytt kommer opp til avgjørelse i kommunen. For Lier har dette også interesse, for også Lier har via sine holdingselskaper for Lier E-verk og Vardar eierandeler i Glitre. Spørsmålet er om kommunen vil benytte dette til å si sin mening om fusjonen.

Så har det da for Lier vært en rivende utvikling fra oversiktlige og trygge Lier E-verk for noen år siden hvor kommunen utøvede god kontroll som folkevalgt organ. Som så via andel i Vardar og E-verkets holding gir en eierdel i Glitre fram til muligheten Agder Energi. Agder er en kjempe sammenlignet med Glitre og i det nye selskapet vil Lier bare forvalte en enda mindre eierandel av en mye større masse, og de folkevalgte vil i praksis være utenfor muligheter til å utøve folkevalgt styring og påvirkning av en viktig samfunnsinstitusjon. Slik som dette går nå energisektorens leder-elite fra å være samfunnets tjener, til mer og mer å bli samfunnets premissleverandør og de folkevalgtes sjef.

Så er det ikke slik dette begrunnes. Politikere med annen agenda – sammen med ledere i bransjen som helst vil slippe folkevalgt innblanding – bruker gjerne svulstige ord, slik for eksempel Ståle Sørensen, i Drammens Tidende 3 mai: Sitat: «Her slår man sammen verdier og kunnskap for å posisjonere seg innenfor det grønne skiftet og de utfordringene vi står ovenfor», Samtidig som man sikrer offentlig eierskap» skriver han. Og videre: «Både energimarkedet og samfunnet generelt står ovenfor enorme endringer, og det grønne teknologiskiftet er også et økonomisk skifte hvor man må posisjonere seg for fremtiden.»

Selv om slikt budskap kan karakteriseres som vås, helt uten substansielt innhold, har Sørensen rett i at energi, og el-bransjen i særdeleshet, er i en kaotisk omlegging. Men en omlegging vi nå mer enn kritikkløs applaus trenger en langt mer kritisk tilnærming til:

Forandringer av de overordnede rammebetingelser er nå enorme: Med nye forskrifter nettopp vedtatt i dølgsmål, er leveringsplikten uthulet når nye tariffer kan tillate UTKOBLING for forbrukerne. Man er opphengt med nye utenlandskabler senest ved åpning av ny kabel fra kraft-kolonien Norge til Tyskland 27 mai, tvangstrøyen Acer, og meningsløse kraftkabler til oljeinstallasjoner i Nordsjøen som drenerer kraftforsyningen for forbrukere og industri på land. I tillegg kommer tvilsomme planlagte batterifabrikker og datasentre for bitcoin mining, som uten arbeidsplasser å vise til, krever billig strøm. Sammen med finanseliten presser dette fram behov for mer vindmøllevandalisme i norsk natur. Her har Lier allerede en oppgave å påvirke for avvikling av Vardars engasjement og involvering i norsk naturfiendtlig vindkraft. Opp i alt dette – sikkert irriterende for enkelte – er folket opptatt av at strømmen og nye nettleiestrukturer ikke skal koste skjorta på veien mot det som likevel blir strømpriser på tysk og engelsk nivå når MDG får viljen sin. Bjørnar Moxnes i Rødt karakteriserer derfor norsk strømbransje som et «galehus». Selv om han har vært en av hovedarkitektene og byggmester for dette huset har han nok helt rett i denne karakteristikken.

Poenget er da at mindre nettselskaper med folkevalgte eiere i rimelig nærhet – til forskjell fra hva de store, utilnærmelige slik Agder Energi blir, – er mer utsatt for opposisjon fra «plagsomme» politikere som holdes ansvarlig av velgerne for tilstanden i galehuset. Dette kan sinke den «grønne» elitens innføring av vindmølleødeleggelser, sinke de forbrukerfiendtlige priser, unødvendig krafteksport og kanskje sette søkelys på uakseptable systemer for maksimal profitt. Da er det langt bedre med fusjoner som Glitre + Agder = sant. For her flytter man sakene opp på de høyere, mer ugjennomtrengelige nivåer, der eierne er mange og splittet og gjerne sitter langt fra hverandre. Slik at man lettere kan gjøre akkurat som man vil og begrunne som det passer uten for mange forstyrrende politiske signaler. Akkurat dette siste er jo kraftbransjen eksperter i. Det er alltid for kaldt vær eller lite regn som gjør strømmen svindyr, aldri andre underliggende forhold.

Politikere i Lier må sende en vennlig tanke til Drammen Høyre, Drammen Senterparti og Drammen Frp og INP for at disse foreløpig har satt foten ned for ytterligere avdemokratisering av vår energipolitikk, slik MDG ivrer for. Vi må håpe at den samme kritiske tenkning gjør seg gjeldende hos Liers folkevalgte og at disse ber om en politisk sak på forholdet, slik at ikke Lier kommune forsvinner i stumhet. Eierskap forplikter. Utøv det i demokratiets tjeneste!

Kommentarer til denne saken