Det pågår en viktig debatt om behovet for å styrke Lierbyen med nye møteplasser og opplevelsestilbud, der et nytt åpent bibliotek på bakkeplan kan spille en viktig rolle. Det ligger en tydelig utålmodighet etter å komme fra plan til handling for å sikre dette.

For oss som jobber med bibliotek og møteplasstilrettelegging er dette en kjærkommen debatt, og en delt frustrasjon over manglende framdrift etter mer enn 20 års innbygger-uttalt og politisk enighet om at bibliotek og kulturtilbud er det som vil kunne gjøre Lierbyen mer levende, attraktiv og bygge stedsidentitet.

Bibliotekets betydning for folk

Vi vet at biblioteket i Lierbyen er en viktig og godt besøkt møteplass for liungene. Hvert år er det over 50 000 besøk til hovedbiblioteket. Vi begynte å telle i 2012, og innen året er omme passerer vi sannsynligvis 600 000 besøk i denne tiårsperioden.

Biblioteket oppleves som et frirom som gir pause fra hverdagen. Det er et sted for fordypelse og konsentrasjon. Det er et sted å være sammen med barna, venner, klassekamerater, eller sammen med andre avislesere.

Bibliotekets samlinger gir perspektiv i en verden som flommer over av informasjon. I biblioteket er det lett å oppdage nye bøker og bli inspirert. Biblioteket gir deg tilgang til et bredt utvalg av litteratur og inspirasjon til leseropplevelser som en bokhandel ikke kan gi.

I en digital tidsalder trenger særlig barn og unge tilgang på fysiske bøker. Det er viktig for utvikling av fantasi og leseferdigheter.

Biblioteket som møteplass

Hver enkelt av oss vil med stor sannsynlighet bruke biblioteket en eller annen gang i livet. Bare 3,5 % av befolkningen er evige ikke-brukere, ifølge en dansk undersøkelse. I fjor besøkte 48 % av alle nordmenn biblioteket minst en gang i løpet av året.

Biblioteket er et sted der mennesker møtes, et sted å lese avis, et sted å finne kunnskap, et sted å studere eller bare et sted å være. I fellesskapet eier man tingene sammen og tar vare på det. Barna lærer å ta vare på bøkene, og levere dem tilbake. Biblioteket er dannelsesarena og delingsøkonomi. Bibliotekets tilbud er gratis å bruke.

Biblioteket er en arena alle kan oppsøke, det er lav terskel inn og et trygt sted å være. Vi som bibliotekarer vet at vi for noen er de eneste de snakker med i løpet av en dag, og vi tar den rollen på største alvor. Har du tenkt over at biblioteket er et av få steder du kan komme alene, uten å føle at det er rart?

Biblioteket som en nøytral arena

I vårt samfunn er det viktig at vi møtes og snakker sammen. Biblioteket er en nøytral arena med rom for meningsutveksling, kunnskapsdeling og ikke minst mulighet for å lytte. I et samfunn der mye av meningsutvekslingen foregår gjennom et tastatur og en skjerm, blir det enda viktigere å satse på arenaer som fremmer den gode samtalen i trygge omgivelser med kunnskap som plattform.

Biblioteket skaper aktivitet

Biblioteket satser på økt aktivitetsnivå. Vi har 3D-printer du kan utforske, et åpent sjakktilbud, det skjer noe for barnefamilier i helgene, og vi samarbeider med Lier Rotary om språkkafé på tirsdager, vi får besøk av både skoleklasser og barnehager. Mindre grupper, lag og foreninger kan bruke lokalet til aktiviteter og møter. Både på eget initiativ eller med biblioteket som aktiv samskaper.

Bibliotekets arrangementer bidrar til at mennesker møtes, reflekterer og snakker sammen. Det kan være dialogmøter, debatter, live podkast, foredrag eller ungdomskvelder.

Biblioteket fremmer delingskultur

Verden står overfor et stort grønt skifte. Biblioteket er en aktør for å fremme delingskultur og kunnskap om det grønne skiftet. Det setter vi på dagsorden i prosjekter, aktiviteter og arrangementer.

Biblioteket er en viktig samfunnsaktør

Biblioteket får flere oppgaver og påvirkes som alle andre av samfunnets akselererende tempo. I tillegg til kjerneoppgavene skal vi spille på lag med frivilligheten, fremme og formidle norske dataspill, være medspiller for at barn og unge får oppleve, skape og delta i kunstopplevelser, og veilede i datahjelp. Biblioteket blir viktigere for folk i kjølvannet av at andre arenaer forsvinner eller svikter i sine oppgaver, som Knut Olav Åmås skriver i Aftenposten 30. oktober.

Et bibliotek som matcher Lierbyen

Lier trenger et hovedbibliotek med plass til enda flere besøkende. Et bibliotek på gateplan er mer synlig og tilgjengelig for enda flere og gi liunger en grunn til å komme til Lierbyen. Biblioteket vil være en viktig aktør for utviklingen av Lierbyen.

Et bibliotek i den lave rådhusfløyen kan gi liv og aktivitet til rådhusplassen og lekeparken, og åpne opp en passasje mellom Fosskvartalet og Meierigården. Et bibliotek plassert mot det gamle meieriet kan blåse nytt liv i kulturaksen, der bygningene som definerer Lierbyens historie tas i bruk i nye sammenhenger. Det viktigste er et hovedbibliotek som passer til Lier, og de som bor her.