Engasjement er fantastisk, men spillet skaper politikerforakt

Av
DEL

MeningerNå som stormen har lagt seg ser vi hva vi sitter igjen med etter dens herjinger. Vrakrestene av det som kunne – og burde – vært en saklig debatt i en prosess som har pågått i mange år. I stedet endte vi opp med en orkan av beskyldninger, løgner og trusler som ikke hører hjemme i en middels stor kommune i Norge.

En sak som vekker engasjementet hos liungene er mer enn bra. Alle har en stemme, og alle har en rett til å bli hørt. Problemet er når det tidlig i en prosess blir utdelt skylapper og mange blir matet med halvsannheter som fører til en konstant strøm av følelsesladde utrop uten fotfeste i virkeligheten. Vi ser oftere og oftere at et fakkeltog eller sosiale medier kan snu saker som ellers ville passert greit igjennom det politiske systemet. Må ikke vi politikere ta et ansvar for å holde temperaturen på debatten på et nivå vi kan leve med også etter at saken er avgjort?

Skal vi ha utvikling og et næringsliv med lokale arbeidsplasser i Lier så må vi kunne løfte blikket og ha tro på fremtiden. Grønne Lier er avhengig av det for å være en levende bygd for alle. Vi skal sørge for at lover og regler blir fulgt og at vi trygger natur og miljø for dem som kommer etter oss, men det betyr ikke at vi skal stoppe utvikling eller næringsliv.

Her hadde vi muligheten til å skape et «flaggskip» av en miljøstasjon som vi i selve utbyggingssaken kunne gjort enda sikrere og bedre for miljøet. Et anlegg vi kunne vist fram og vært stolte av, for det trengs i Lier. De vi allerede har lever på tidligere krav og byggeregler og er på ingen måte i toppsjiktet av anlegg, dette har vi sett eksempler på i denne prosessen.

Hvor mange i kommentarfeltene på Facebook hadde egentlig lest hva saken dreide seg om? Hvor mange ble matet med argumenter og «fakta» av noen som har en egen, lettere fordekt, agenda? Eller hva handlet dette egentlig om? Det er jo ingen av Liers politikere som ønsker å utsette Lierelva for noe som helst negativt. Det Lierelva trenger er forbedringer av det grunnlaget den har i dag!

Uansett, de største spørsmålene vi fortsatt sitter igjen med, når vi fjerner hele Stena-saken fra bordet, er likevel så graverende at vi alle bør gå i oss selv og tenke etter hva slags kommune vi ønsker Lier skal være.

  • Skal vi være en kommune hvor politikere mottar personlige trusler?
  • Hvor innbyggerne blir fortalt løgner og bedt om å aksjonere?
  • Hvor beskyldninger om korrupsjon og betalte stemmer fyker fra alle kanter uten noen indikasjon for bevis?
  • Hvor myndighetene blir latterliggjort og kommuneadministrasjonens arbeid blir undergravd og beskyldt for å være en del av saken?

Hvor ble respekten av midt oppi alt dette? Hvor ble rettferdigheten av? Hvor ble troen på at et demokrati fungerer av? Vi får høre at enkelte politikere i Høyre har fått telefoner med innhold som lett kan tolkes som trusler. Noen ringer sågar til medlemmer og sier at Frp som er i tvil i saken og prøver å få de til å stå fram for å skape uro i partiet. Er det slik vi vil ha det? I beste fall er det hersketeknikk av verste sort.

Hva skal man tenke når det som man tror er seriøse organisasjoner skriver at det ikke er nye momenter i saken, når det beviselig er endret vesentlig på innholdet i tiltaket? Det står tydelig i sakens innledning at anlegget er nedskalert og det er fjernet farlig og smittefarlig avfall fra planene, og all behandling av avfall skal foregå innendørs. Hvordan kan men med lett hånd si at dette ikke betyr noe?

I livet, både på privaten og i arbeidslivet, opplever vi alle seire og tap. Og vi aksepterer det, for sånn er faktisk livet. Alle vet at vi i Frp har tapt vår del uten å måtte ty til taktikkeri og umusikalske handlinger ingen av oss ville akseptert i privatlivet. Man lokker med samarbeid med Ap på den ene siden og truer på den andre siden for å oppnå resultater for seg selv og sitt parti. Vil vi være bekjent av dette?

I alle politiske saker er det vinnere og tapere. I prinsippvurderingen om etablering av et gjenvinningsanlegg på Lyngås våger jeg meg på påstanden om at her sitter alle igjen som tapere. For det man har mistet er perspektiv, troverdighet, respekt og tidels grunnleggende moral. Noen kaller det vi skaper her politikerforakt og det tror jeg vi får se mer av etter dette. Hvordan vil unge mennesker som har lyst til å bli med i politikken reagere på dette? Hvem vil utsette seg for dette? Skal vi bli en gjeng med gretne gamle gubber og damer som styrer med hard hånd til beste for oss selv.

Nå som Stena-saken er tatt av bordet er det likevel fristende å si at vi bør vurdere et gjenvinningsanlegg i Lier, et anlegg hvor vi kan levere det skitne spillet og som kan gi oss tilbake moral, respekt og rettferdighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags