Etter flere måneder med svar som: nei og ta kontakt med arbeidsgiver (forsikring), tast ditt og datt for å komme hit og dit (ca. alle), vet ikke, kan ikke hjelpe deg, mangler opplysninger om en ny ting hver gang, nytt menneske å forholde seg til hver gang (Nav), havner jeg hos en fantastisk lege ved Aleris i Oslo.

Der skjer ting fort da skaden er alvorlig, og operasjon rygg blir bestilt.

Jeg ønsker ikke å bli liggende på sykehus, da jeg har en baby og kone hjemme på en relativt stor gård full av hester.

Så jeg tar kontakt med Lier kommunes hjelpemiddelsentral.

Der svarer Kari samme dag. (Noe for meg, helt nytt)

Jeg rekker knapt nok å rydde klar peistuen og sette fram pc'n (jeg er av de som fortsatt har stasjonær), før det kommer en liten lastebil rullende inn med to teknikere, to meget hyggelige menn som bærer og rigger til; Seng, innegåstol, utegåstol, dusjstol, matbrett, pc-brett på hjul osv.

Dette gjorde at jeg fikk gjort mye klart før operasjonen og kunne komme hjem til min herlige sønn og nydelige kone.

På fjerde uken nå etter operasjon, i denne fantastiske sengen (som jeg endelig har lært meg alle innstillinger på), har jeg nå begynt på utegåstolen.

Innegåstolen har allerede sørget for utallige kopper kaffe på balkongen. Og endelig, utsikt over at jorda plantes. Som de har startet å plante nærme huset, så jeg endelig får noe action utenfor balkongen, og snart får den lyden jeg elsker mest; svisjen fra vanningsvognen om natten. Mulig man må være oppvokst på gård for å elske den lyden, men det betyr vår og slutt på minusgrader. Tusen takk for det.

Så igjen, tusen takk Lier kommune ved Hjelpemiddelsentralen. Jeg hadde ikke taklet dette uten dere, min fantastiske kone, familie og venner som stiller opp.

Mens jeg ligger her i en seng kommunen skal slite hardt for å få ut døren (tror den må bli her), og en modernisert gåstol, med grill, koppholder, båthorn og justerte bremser.

Det blir en god stund til jeg sier; Det skal bli deilig med en time foran TV'n!

Tusen takk.