Vedtak av kommuneplanens arealdel var et omfattende arbeid hvor vi i SV hele tiden var imot nedbygging av dyrka mark og innhogg i marka.

Når vi behandlet området i Leirdalen ble vi hele tiden ledet til å tro at det bare fantes to muligheter, enten næring eller skianlegg. Jeg har hele tiden ment at vi hadde et tredje alternativ – nemlig å la marka være i fred.

I kommunestyret 10. desember 2019 vedtok et flertall at Leirdalen skulle vises i plankartet som kombinert bebyggelse og anlegg, med undertekst næring og skianlegg. Dette var et slags kompromiss fra Høyre fordi kommunestyret led av beslutningsvegring og ikke klarte å velge enten næring eller skianlegg.

I samme møte foreslo SV og MDG at området skulle tas ut av arealplanen og at markagrensa ikke skulle flyttes. Vi mente at området var viktig for rekreasjon og friluftsliv, naturmangfold og at utbygging ville føre til forurensning for Damtjern.

Flertallets vedtak ble klaget inn til lovlighetskontroll hos fylkesmannen av SV, MDG og V. Vi mente at det var ulovlig å vedta at området skulle kunne brukes til både næring og idrettsanlegg.

I kommunestyremøte 8. september fikk vi melding om at fylkesmannen i Oslo og Viken anså vedtaket for lovlig fattet. Jeg innså da at saken var tapt og kommenterte dette i møtet, hvorpå det ble harselert med at det er makta som rår og flertallet som bestemmer.

Derfor var det en gledens dag i kommunestyret på mandag når vi fikk melding om departementets avgjørelse i saken. Nå er det en annen makt som rår!

Klima og miljødepartementet kan ikke stadfeste Lier kommunes arealdel av kommuneplanen for den delen som ligger innenfor marka. De har lagt vekt på områdets store natur og friluftsinteresser. De kan ikke godkjenne næringsbebyggelse innenfor markagrensa. De finner ikke hjemmel i loven for å justere markagrensa for å muliggjøre utbygging i området. I tillegg mener de at flere kilometer med asfalterte veier til skianlegg vil gi store negative konsekvenser for de øvrige formål marka skal ivareta.

Riktignok kan et nedskalert skianlegg vurderes. Men hva det skal bli til gjenstår å se. Det kan se ut som det opprinnelige tenkte anlegget med asfalterte løyper i marka er langt i det blå og at idrettslagene ikke er interessert i et mindre nedskalert treningsanlegg.

Inntil videre er jeg svært godt fornøyd med departementets avgjørelse. Det er en viktig seier for naturen og for folks muligheter til fortsatt å bruke dette området fritt til rekreasjon og friluftsliv.