«Hotline» for mobbeoffer skal sørge for raskere hjelp

MOBBET: I vår satte Lierbyen skole opp en forestilling om  mobbing; «Hysj, ingen liker deg» der det blant annet ble satt fokus på mobbing via sosiale medium.

MOBBET: I vår satte Lierbyen skole opp en forestilling om mobbing; «Hysj, ingen liker deg» der det blant annet ble satt fokus på mobbing via sosiale medium. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Hver femte elev gruer seg for å gå på skolen. Nå kan elever som mobbes ringe fylkesmannen for å få hjelp. Og skolene ilegges tvangsmulkt om de ikke følger loven.

DEL

(Drammens Tidende) DRAMMEN/BUSKERUD: Elever skal ha det trygt og godt på skolen, slår loven fast. Likevel sier hver femte elev at de gruer seg til å gå på skolen, ifølge den nyeste Ung Data undersøkelsen.

«Mobbetallene» har heller ikke gått ned til tross for flere års jobbing med temaet.

Nå skjerpes elevers rett til hjelp ytterligere inn. Fra 1. august trådte en endring i Opplæringsloven i kraft.

Blant annet kan barn og foreldre nå selv ringe Fylkesmannen og be om hjelp om de opplever å ikke bli hørt på skolen sin allerede etter sju dager.

Dette gleder Unicefs Kristin Oudmayer, som sier at endringen er et steg i riktig retning.

– Dette gjør det jo langt lettere å si ifra. Og barn vil forhåpentligvis oppleve at mobbingen tar slutt raskere.

LES OGSÅ: Åtte råd fra ungdommen: Slik blir du et godt forbilde

Ansvaret over på de voksne

Oudmayer er samfunnsdebattant, foredragsholder og fagansvarlig hos UNICEF for «Den ene».

Hun har også skrevet flere bøker om mobbing, blant annet «Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar» og engasjerte seg sterkt i «Lommedalssaken».

Hun er opptatt av ansvaret for mobbing ligger hos de voksne, altså skole og kommune. Dette har nå blitt langt tydeligere med lovendringen.

– Tidligere har jo «bevisbyrden», hvis man kan kalle det det, ligget hos barna. At de må bevise at de har blitt mobbet. Men nå må de voksne, altså skolen og kommunen, både dokumentere hva de har gjort og hva de skal gjøre.

I lovendringen heter det blant annet at  «alle som arbeider ved skolen» skal følge med på at alle har det bra, gripe inn om noen blir krenket eller mobbet og varsle skoleledelsen. Skolen må så undersøke og iverksette tiltak.

– Det er veldig positivt at skoleansattes plikt til å handle skjerpes, sier Oudmayer.

Oudmayer understreker også at Opplæringsloven på dette området ikke bare omfatter mobbing. I loven heter det nemlig at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring».

LES OGSÅ: Til deg som mobber. jeg håper du tar deg tid til å lese dette.

Artikkelen fortsetter under bildet.

LES OGSÅ: Adina fikk hjelp til slutt

Har fått mange henvendelser allerede

Anita Rolland F. Fuglesang, fungerende avdelingsdirektør hos Fylkesmannen i Buskerud, kan bekrefte at de allerede har blitt kontaktet av flere barn og foreldre etter at det nye regelverket trådte i kraft. Fylkesmannen har opprettet et direktenummer for dem som ønsker hjelp mot mobbing. Det er også mulig å fylle inn et skjema elektronisk på hjemmesiden deres.

– Vi får, om ikke daglig, så ukentlig telefoner fra foreldre og barn som ber om hjelp, sier Fuglesang.

Hun opplever at pågangen er større nå enn tidligere. I likhet med Oudmayer er hun glad for at det er gjort enklere for elevene selv å ta kontakt med den statlige instansen.

– Hvis elever eller foreldre har sagt ifra på skolen, og de ikke føler seg ivaretatt, kan Fylkesmannen nå gripe inn og overprøve skolen.

Ifølge Fuglesang vil Fylkesmannen først undersøke om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt, herunder satt inn tiltak, og hvis skolen ikke har overholdt det, åpner loven nå for at Fylkesmannen også kan ilegge skolene tvangsmulkt.

– Tvangsmulkt kan brukes som et pressmiddel mot skolen for at aktivitetsplikten skal bli overholdt sier hun, men understreker at de ikke har brukt dette mot noen skoler foreløpig. Fuglesang opplever at det er stor bevissthet rundt mobbing hos de aller fleste skoler.

– Men så hender det jo at det glipper likevel.

Skole og kommune har ansvaret

Fuglesang sier at plikten til å sørge for at eleven har det trygt og godt på skolen alltid har vært der, men at lovendringen enda sterkere tydeliggjør at dette ansvaret ligger hos skolen.

– Man må ta eleven og foreldrene på alvor tidlig, og ikke bagatellisere.

Fylkesmannens representant forteller at også forhold utenom skoletid, men som påvirker hvordan en elev har det i skoletiden, utløser aktivitetsplikten til skolen.

– Det aller viktigste er å se på hva som utspiller seg og som gjør at eleven ikke har det bra på skolen, sier hun, og viser i likhet med Oudmayer at loven sier at elevene har rett på et trygt, godt og helsefremmende skolemiljø.

Hva er de beste tiltakene?

Fuglesang sier at det er skolene selv som sitter nærmest «verktøykassa» når det kommer til mulige tiltak og som må ha nødvendig kompetanse på dette. Hun tror mye kan gjøres med holdningsskapende arbeid rettet mot miljø og kultur i klasserommet og på skolen.

Fylkesmannen kan også pålegge skolen å sette inn konkrete tiltak.

– Det er også viktig å ha blikk for blant annet «maktstrukturer» blant elevene og bygge opp og korrigere elevene slik at de selv tørr å si ifra og kan korrigere andre på en positiv måte.

Oudmayer på sin side  tror ikke lovendringen er nok. Heller ikke at det beste tiltaket ennå finnes i norske skoler.

Hun sier undervisning i menneskerettigheter er det beste tiltaket, og at dette må inn i den norske skolen, slik det er gjort i blant annet Danmark, England og Skottland, der UNICEF har egne «rettighetsskoler».

– Vi i UNICEF mener dette er det beste tiltaket. Forskning viser at mobbetallene går ned der dette gjøres. Det må norske myndigheter ta på alvor ved at denne opplæringen tas inn i læreplanene på alle årstrinn.

Oudmayer mener at dette vil gi alle barn, ansatte og foreldre et felles verdigrunnlag, en forståelse for både egne og andres rettigheter og hvor grensene går.

LES OGSÅ: Denne skolen har egne englevakter

Artikkeltags