Naturen ofres på lokaldemokratiets alter

Illustrasjon. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix

Illustrasjon. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix Foto:

Av
DEL

NaturvernLier er en indrefilet i Oslofjorden, ikke bare når det kommer til landbruk, men også biologisk mangfold.

Forholdene ligger til rette for det i Lier. Godt jordsmonn, landbrukslandskap med åkerkanter og blomsterenger, samt bratte og solvarme lier med varmekjær edelløvskog på begge sider av Lierdalen gir et godt grunnlag for mange ulike typer natur og et stort artsmangfold.

Hvor er kompetansen?

Jeg har i løpet av årene funnet mange insektarter i Lier som ikke er funnet andre steder i Norge, eller har svært begrenset utbredelse. I anledning debatten om grusutvinning på Toverud og andre utbyggingssaker, så er det en tanke som stadig slår meg.

Hvor er den biologiske kompetansen? Norge er forpliktet å ta vare på det biologiske mangfoldet vårt gjennom internasjonale avtaler. Dette er avtaler som i prinsippet ikke skal brytes, og Kjell Magne Bondevik proklamerte en gang for lenge siden at tap av biologisk mangfold skal stoppes innen 2010.

Et av resultatene av dette er at naturmangfoldloven ble vedtatt, en lov som skal brukes i alle utbyggingssaker som et verktøy for å stanse tap av biologisk mangfold. Et dilemma er at de sentrale målsetningene om dette er vedtatt sentralt, men skal fortolkes og praktiseres lokalt.

Det hjelper heller ikke at statsminister Erna Solberg har uttalt av naturmangfoldloven er et stort hinder for kommunene. Hvilke signaler sender det?

Hensyn og ansvarlighet

Mange kommuneadministrasjoner er som regel uten biologisk og økologisk forståelse, og i mange kommuner finnes det ingen miljøvernsjefer med biologisk bakgrunn.

Dette fører dessverre til at mye natur har gått tapt på lokaldemokratiets alter gjennom tidene, bit for bit. Tar man litt hvert år, merker man det nesten ikke før det er for sent. Ofte er plansaker preget av politikere som tenker neste valgperiode, rask profitt og utvikling, uten tanke på at vi mennesker med vår makt har et ansvar for å ta vare på naturen rundt oss.

Vi er det første dyret som er i stand til å utrydde andre arter og totalt endre et landskap i den målestokk som vi gjør. Det krever at vi viser hensyn og ansvarlighet utover neste valgperiode.

Det er derfor helt nødvendig at det finnes organisasjoner som Naturvernforbundet og statlige organer som Fylkesmannen, som sitter på biologisk og realfaglig kompetanse med et helt annet overblikk over natur i et større perspektiv enn det kommuner uten den riktige kompetansen har.

Det er ikke rart at fylkesmenn ofte har innsigelser på byggesaker i Norge, da de faktisk sitter på mer kunnskaper enn mange kommuner har om sin egen bakgård og fylket i sin helhet.

Og her er litt av problemet: en såpass stor kommune som Lier, med utbyggingsplaner og voksekramper i tillegg til et aktivt jordbruk, burde absolutt ha denne kunnskapen.

Burde være en selvfølge

Hvorfor i alle dager er det ikke ansatt en egen naturforvalter eller miljøvernsjef i Lier kommune, som kan gi råd til politikerne?

Det er jo de som til syvende og sist tar avgjørelsene. Det burde være en selvfølge, og konfliktnivået i utbyggingssaker i Lier de siste årene viser at dette er høyst nødvendig.

Natur tillegges dessverre liten verdi hvis den ikke kan brukes til noe eller måles i nytte eller avkastning. Men naturen er ikke til for oss, den har egenverdi i seg selv, enten kommuneadministrasjoner og lokalpolitikere er klar over de biologiske verdiene eller ikke.

Lier kommune har noe av det høyeste biologisk mangfoldet i Norge, og det krever mye av en kommune å forvalte dette på en god måte. Sammen med landbruket kan Lier kommune og ulike organisasjoner forvalte naturen i kommunen på en fornuftig måte, men da må det kunnskaper til.

Kunnskaper som burde være i enhver kommuneadministrasjon med respekt for senere generasjoners naturopplevelser, og som attpåtil kaller seg grønn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags