Øverst i Lier og sørover

Av
DEL

MeningerOm samlet miljøbelastning langs fylkesvei 285, og ellers på generelt grunnlag.

Landskapet som omkranser Holsfjorden har status som landbruks-, natur- og friluftslivsområder (LNF). Fjorden danner en U-dal og har storskalapreg. I øst er terrenget bratt og stedvis utilgjengelig.

I dette regulerte kommunen inn to pukkverk. Det skjedde for snart en generasjon siden nå. Uttak av løse masser er stadig aktivt. Nå vil eier av det nordre vil utvide virksomheten: revisjon av kommuneplanens arealdel pågår.

Steinurene er elementer i naturlandskapet vårt. Ur betyr ”meget gammel” eller ”det som kom først”. Naturarven er blitt utkjørt og blir kjørt ut av Sylling. Den blir fraktet og dumpet i Asker, Drammen og ”Oslo-området”, og erstattet av ”avfallsmasser” fra sistnevnte. I vel to år har det vært tilfellet under berget i sørøst. I nordøst er det søkt konsesjon for pågående drift. Søknaden er stilt i bero. Vi har tillitt til at flertallet av våre folkevalgte sier nei så snart som mulig. (Fylkesmannen har fremmet innsigelse.)

Det er oppgitt et forventet årlig uttaksvolum på mellom 8.000-14.000 lastebillass. Nok en urgammel arv ønskes fjernet fra naturen. Den er anslått til 1 million kubikkmeter stein. Det ønskes etablert en ny steinbruddsdrift på østsiden av Himåsen hvor stein skal grovknuses, for så å bli fraktet på transportbånd igjennom ei kløft. Det skal 111.000 lass til for å kjøre det vekk, etter at det er blitt finknust og pukket på stedet. Buskerud fylkeskommune har uttalt at fylkesvei 285 ikke tåler mer tungtransport.

I Kommuneplanutvalget 14. mars ds. etterlyste Gunnar Nebell (Ap) mulighet til å kunne sile ut forslag det uansett er uaktuelt å gå videre med. Innkomne høringsuttalelser er bakgrunn for dette. Dette ble vi lettet av å høre. Vår uttalelse er sentral i så måte. Det er en målsetning å innarbeide overordnede miljøhensyn i beslutningsprosessene, jfr. det prinsipp som er nedfelt i grunnloven § 112.

Høyesterett har i dom Rt-1993-528 (204-93) slått fast at også ødeleggelser av naturmiljøet og estetiske ulemper vil kunne tillegges avgjørende vekt som avslagsgrunn for tiltak.

En utvidelse av pukkverksvirksomheten øverst i Lier er problematisk i forhold til f.eks.:

- Den europeiske landskapskonvensjonen

- Konvensjonen om biologisk mangfold

- Stortingsmelding nr. 14 (2015-2016) – ”Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold”

- Naturmangfoldloven § 10 jfr. §§ 1, 4, 5, 6, 7, 9

Bestemmelsen lovfester «bit for bit»-tankegangen. Formålet med § 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidige inngrep. Et nytt tiltak skal ikke bare vurderes på bakgrunn av allerede foretatte inngrep, men også i lys av ventelige fremtidige påvirkninger. Det skal bidra til å effektivisere føre-var-prinsippet (§ 9). Prinsippet har solid rotfeste i internasjonal miljørett og finnes der i en rekke rettslig bindende konvensjoner og politiske erklæringer. To av dem er allerede nevnt.

Summen av enkeltbeslutninger etter plan- og bygningsloven former i stor grad hvordan naturmangfoldet blir ivaretatt, både på kort og lang sikt. En god planprosess kan klargjøre hva som er viktig naturmangfold i kommunen, samt identifisere viktige økologiske sammenhenger i landskapet.

Ventelige fremtidige påvirkninger. Ny vannforsyning til Oslo er ventet. Vefsrud er mest aktuelt for inntak. Derfra kan det lages en råvannstunell. Det er anslått å ta ut 15 000 lastebillass med masser til Vefsrud. «Området er gunstig med tanke på både deponering og videreforedling av masser fra råvannstunnelen.» Det kan altså ventes et pukkverk der også. Fv. 285 er aktuell som trasé for massetransport. Guttebakksvingen skal fylles ut med 36 000 lastebillass. Fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen må bli kvitt overskuddsmasser. Eier av Østre Enger pukkverk vil også få utvide, og i tillegg ta ut mer steinur nordover. Fylkesvei 285 er som nevnt ikke dimensjonert for mer tungtransport.

Kommuneplanutvalget har enstemmig vedtatt (7/6-2018) å tilrettelegge for at innbyggerne føler identitet og tilhørighet ved å ta vare på Liers særpreg og naturmiljø.

Landskapet er en viktig del av vår felles identitet. Sammen med språket er landskapet vår sterkeste referanse i tillegg til å være viktig arena for naturopplevelse. Landskap, natur, stillhet og ro er avgjørende for de fleste. Støy er definert som ”uønsket lyd” og regnes som forurensning etter forurensningsloven. Lydbildet varierer med værlaget. Det oppleves individuelt, og forsterkes av bergvegger, vind med mer. For mange kan støyen bli svært plagsom. Skyer av steinstøv er heller ikke greit.

To av tre mener at deres generelle velvære påvirkes av deres daglige omgivelser. Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen et svært viktig verktøy for å ta vare på natur.

Øverst i Lier er det på høy tid å si nei, for så i neste omgang å avvikle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags