13. desember ble kommunebudsjettet for 2017 vedtatt. I dette ligger bl.a. følgende, viktige verbalpunkt (sitat): I forbindelse med den videre planlegging og utbygging av Fjordbyen, utredes en energiløsning basert på sjøvannsbasert varmepumpeløsning. Teknologisk fagkompetanse og offentlige støtteordninger knyttet til utredning, forprosjektering og utbygging benyttes.

Opklarende innblikk

Lier FrP tiltrer naturligvis forslaget da dette i årevis har vært foreslått av oss, herunder i Miljøutvalget.

Vi tror det kan være av interesse for leserne å få et lite, men forhåpentligvis oppklarende innblikk i hva denne viktige saken dreier seg om:

Lier kommune engasjerte konsulentfirmaet Asplan Viak til å utarbeide en energiutredning for Fjordbyen, Lierstranda. Utredningen som forelå ferdig i desember 2015 baserer seg på følgende forutsetninger/hovedprinsipper:

* Fjordbyen planlegges som en Smart by, med lavt energi- og transportbehov

* Energien som må brukes skal være ny fornybar

* Energibehovet skal dekkes av lokale kilder

For å kunne anslå energibehovet er det lagt til grunn at Lierstranda bebygges med om lag 1.500.000 kvadratmeter bygningsareal.

Energiberegninger for å dekke stasjonært energibehov, innebærer at det årlig må skaffes til veie om lag 50 GWh varme, 3–5 GWh kjøling og 40–50 GWh elektrisitet.

Skal energiforsyningen skje på basis av «lokale kilder» så kan man kun anvende kilder som finnes innenfor det fysiske utbyggingsområdet.

I praksis vil dette bety energiproduksjon fra sol (solceller), biogass fra matavfall og kloakkslam og termisk energi som kan hentes fra Drammensfjorden.

Bidrag fra Drammensfjorden

Mens Drammensfjorden kan bidra med varme- og kjølemuligheter, mener utredningen at en hovedutfordring vil være å produsere tilstrekkelig elektrisk kraft lokalt.

I prinsippet har man mulighet til å utveksle elektrisitet med elnettet.

En eventuell satsing på solfangere alene kan ikke dekke behovet for elkraft i Fjordbyen.

I virkelighetens verden vil man neppe komme utenom leveranser fra elnettet. Når det gjelder det totale energibehovet, må helheten tas i betraktning.

I dette bildet mener vi det er nødvendig å se nærmere på mulighetene for et større sjøvannsbasert varmepumpeanlegg.

Varmepumper utnytter fornybar energi i form av omgivelsesvarme eller spillvarme til oppvarmings- og kjøleformål i bygninger, næring og industri.

Det geniale her er at behovet for levert energi til oppvarming, reduseres dermed med 50 til 80 prosent i forhold til oppvarmingssystemer basert på direktevirkende el., olje og gass.

Hvis varmepumpe med sjøvann som varmekilde, helt eller delvis utnytter denne til direkte kjøling (frikjøling, fornybar kjøling) vil dette føre til lavere energiforbruk enn ved bruk av kjølemaskiner.

Økt bruk av varmepumpesystemer for oppvarming og kjøling av bygninger er derfor helt i tråd med målset-tingen i EUs direktiv for bygningers energi-ytelse (EPBD Directive).

Gratis energi renner ut

Hvert sekund renner enorme, gratis energimengder i form av omgivelsesvarme i fjordbassenget, rett til havs.

Det er bortimot galskap å ikke fange opp og bruke denne Torgersenge energikilden.

Les også

Buskerudbypakke 2 for n'te gang

Med tanke på utnyttelse i form av fjernvarme og fjernkjøling/frikjøling, kombinert med klimanøytral produsert norsk hydroelektrisk kraft, gjerne i tillegg til solfangere, matcher en sjøvannsbasert varmepumpeløsning behovet på en langt mer rasjonell og drifts- og kostnadseffektiv måte (løsningen svarer til EU’s definisjon av klimanøytral, fornybar energi).

Tatt i betraktning kvantiteten på energimengdene i fjordbassenget, vil en tilstrekkelig dimensjonert sjøvannsbasert varmepumpeløsning kunne ha kapasitet til å dekke både Fjordbyens behov og andre viktige omkringliggende utbyggingsprosjekter, herunder det nye sykehuset.

Les også

Demokratiet rår, men uklarheter og ubesvarte spørsmål gjenstår

I kombinasjon med fornybar elektrisitet fra vannkraft, vindkraft, biokraft, bølgekraft og solceller gir varmepumper 100 prosent fornybar varme- og kjøleleveranse og høy systemvirkningsgrad.

Varmepumper som på sin side erstatter olje- eller gassfyrte kjelanlegg, reduserer de totale CO₂-utslippene i betydelig grad, selv om elektrisiteten for drift av varmepumpene skulle komme fra forurensende kraftverk (importstrøm i fyringssesongen).

Les også

Hva innebærer et asylmottak?

Et foregangsprosjekt

Verbalpunktet er alvorlig ment. Under budsjettdebatten og etter mitt innlegg under budsjettdebatten, virket det som om det var tverrpolitisk enighet til forslaget.

Men saken må følges opp av administrasjonen, oss politikere og av kommunens kommende Energi- og klimaplan.

Tempoet i planleggingen og realiseringen av Fjordbyen vil kunne tillate at kommunen har tid på seg til å iverksette en nærmere utredning av en slik energiløsning, og via relevante fagmiljøer bringe mer kunnskap på bordet.

ENOVA, som er Olje- og energidepartementets virkemiddel for energiomlegging og energieffektivisering i Norge, har økonomiske støtteprogrammer som kan være aktuelle i en slik sammenheng – både når det gjelder utredning, forprosjektering og utbygging.

Man bør utnytte de mulighetene som her finnes, slik at en fremtidig Fjordby kan fremstå som et glimrende omdømme- og foregangsprosjekt – ikke minst på energisiden.