Demokratiet rår, men uklarheter og ubesvarte spørsmål gjenstår

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerUnder kommunestyrets behandling av asylsaken på Egge, ble det med rette slått fast at her hersket ingen fremmedfrykt og alle partiene i salen var enstemmige i å hjelpe. Så langt vel og bra.

Men debatten ble, slik Lierposten beskriver den, nokså merkelig.

Den pågikk i timevis og bar preg av alt fra bevegede ytringer, kakebaking til flyktninger, unødvendig belæring om statlige anbudsregler, påstander om skjulte agendaer til overdreven tro på frivilligheten.

Det virket som om både rådmannen og enkelte av partiene hadde det brenntravelt med å få på plass vedtaket, godt hektet opp mot en stram anbudsfrist satt av UDI.

Vårt spørsmål om når neste anbudsfrist var, forble ubesvart. Voteringen endte opp med et knepent flertall for et ordinært mottak med en grunnkapasitet på 25 – 40 plasser, et antall flere i etterhånd har tolkningsproblemer med.

I så fall er det kommunestyret som har kompetanse til å presisere sitt eget vedtak.

Tilhørerbenken, som var smekkfull av spente Egge-beboere og andre interesserte, gikk forståelig nok, frustrerte og oppgitte ut fra møtet. De hadde heller ikke denne gangen blitt hørt eller fått nærmere klarhet i viktige forhold.

Behandlingsforløpet og avstemmingsresultatet ble ganske som Lier FrP hadde forventet.

Etter vår mening var rådmannens innstilling, spesielt på de økonomiske og ressursmessige sidene, så mangelfull at den muligvis ikke tilfredsstiller kommunelovens minimumskrav til forsvarlig saksbehandling.

Vårt forslag om å utsette behandlingen til fordel for å få på bordet en ROS-analyse og nærmere detaljering av forslag til organisering, administrasjon og finansiering av tiltaket, falt under voteringen mot våre og noen stemmer fra Høyre.

Når Lier FrP fremmet sin innstilling om å si nei til et nytt asylmottak i Lier, så var det tre hovedgrunner til dette; 10 års svært negative erfaringer med mottaket på Lierskogen og de sikkerhetsmessige og økonomiske sidene ved et nytt mottak på Egge.

Lier FrP og Høyre fikk i januar 2014 justisstatsrådens bistand til ikke å gjenoppbygge senteret etter at beboerne der brente det ned.

Eiendommen, som i dag eies av Statsbygg, står der forlatt og gjengrodd – heldigvis. Etter dette var det grunn til å anta at man hadde lært.

Dessuten hadde Lier-samfunnet hadde gjort sin del av jobben og ønsket naturlig nok å overlate stafettpinnen til kommuner som ennå ikke har engasjert seg i den såkalte nasjonale dugnaden.

Men nå ser det ut til at vinden har snudd, og at langtidshukommelsen hos flere plutselig er blitt fraværende.

Rådmannen lister opp det han ser som ulemper i Egge-saken.

Når det i denne sammenheng ikke er mulig å få fram presise svar på spørsmålene omkring kommunens totalkostnader med etablering og drift av et nytt mottak, så kan man ha en viss forståelse for dét.

Men når det ikke engang foreligger et estimat om blant annet nødvendig bemanning, økning av kapasiteten i kommunens eksisterende tjenesteapparat og kostnadene med etableringen av en driftsorganisasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å drifte mottaket, så er dette ikke akseptabelt.

Ifølge kommunens økonomiavdeling i november 2015, ble det opplyst at Lier er med i statens beregningsutvalg på dette området, og skulle slik sett være godt kjent med materien.

Når det er hele ni kommunalt tilsatte på sju beboere på Regnbueprosjektet, så aner man konturene av hva et forsvarlig og kvalitetspreget mottak i vedtatt størrelsesorden kan komme til å bli.

Det er grunn til å frykte at det nye mottaket, hvis det ser dagens lys, kan bli en dyr affære for Liers befolkning. De statlige overføringene blir låst i henhold til forhandlingsresultatet med UDI, og kan neppe reforhandles.

Med en kommuneøkonomi som er under kontroll, men ikke noe mer, et skattøre som er satt til maksimalt nivå og kommunale avgifter helt oppunder smertegrensen, skal man være klar over hva man holder på med.

Spørsmålet om eiendomsskatt for å få dekket merkostnadene, kan komme ubehagelig nært.

Informasjonsmøtet på Egge 18. april ga ingen betryggende svar hva angår sikkerhetsaspektet.

Ytringen fra én av deltakerne om at det er ikke frykten for det vi ikke vet, men for det vi faktisk vet, var betegnende for det mange berørte beboere følte – spesielt da det ble konstatert at sikkerhetssituasjonen rundt mottaket ikke ville være annerledes enn ellers i samfunnet.

Følgelig kunne rådmannen ikke garantere noe som helst. Dette er identisk med det UDI har ytret i tidligere møter med kommunen og beboerne rundt det nå nedlagte asylmottaket på Lierskogen.

I rollen som ombudsmenn og ombudskvinner er det vår plikt å lytte til og ta på alvor befolkningens innspill og behov.

Det å anvende det representative demokrati, det vil si at kommunestyret er det som til sjuende og sist beslutter, er selvsagt normalen.

Men at det å lytte til befolkningen gjennom en folkeavstemning i en sak som denne, skulle være ensbetydende med nærmest å abdisere politisk, er etter vår mening rent tøv.

Hvis man politisk og på vegne av innbyggerne er så sikker i sin sak, hva skulle da ulempene være med likevel å spørre befolkningen til råds?

Som sagt, ubesvarte spørsmål gjenstår, herunder om det er begått mulige saksbehandlingsfeil knyttet til at området ikke er regulert og manglende varsling av naboer etter naboloven.

Siste ord er neppe sagt i denne saken, og Lier FrP finner grunn til å følge den tett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags