Et skrekkens eksempel

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det som har skjedd på Kværner-tomten ved Høgdabakkene på Tranby, er et skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå når både kommuneadministrasjon og politikere «sover i timen».

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er ikke bare naboene til Kværner-tomten som er opprørte og tidvis lamslåtte over ødeleggelsene på tomten. Alle som ser dette er sjokkerte. Hvordan har rådmannen kunnet tillate denne vandalismen, midt oppi et unikt og verneverdig naturområde med særdeles viktige kulturminner?

Vi beklager på det sterkeste rådmannens vedtak fra 27. mars og 1. juni 2015, angående tillatelsene som er gitt tiltakshaver, som ikke bare kan sprenge fjell og «planere», men også har kunnet iverksette sitt eget stein knuse- og sikteverk på Kværner-tomten.

Kværner-tomten grenser nemlig til Høgdabakkene; med Norges eldste anlagte vei; «Kongeveien», verneverdige skanser, Gjellebekk naturreservat og dam med rødlistede salamander og småkreps i sør, og Haugerudmyrene; rikmyr med rødlistede orkidéplanter, i vest og nord. Dessuten ligger eiendommen innenfor kulturmiljøet Gjellebekk, som i kommunens kulturregistrering er vurdert til å ha svært høy verneverdi.

Tiltakshaver har fått tillatelse til å senke terrenget på eiendommen med hele 7-8 meter på det meste. Det vil medføre uttak av ca. 600 000 tonn (240 m3) fjellmasser. Av dette skal det, etter planen, kjøres ut og selges 430 000 tonn, som tilsvarer 12 285 lastebillass, og arbeidet skal vare i hele tre år! Denne pukkverksdriften har altså kommunen gitt tillatelse til. Når en vet at Franzefoss pukkverk ligger bare noen få hundre meter unna, og kjenner til de utallige klagene denne virksomheten har forårsaket gjennom mange år, er kommunens tillatelser på Kværner-tomten uforståelig og forkastelig.

I tillegg til at et verdifullt tur-, natur- og kulturområde ødelegges, og stadig større fare for at verneverdige dyre- og plantearter går tapt, blir naboene til Kværner-tomten ekstremt belastet. Mange av dem er de samme som har Franzefoss pukkverk ubehagelig nært, og har måttet tåle dette i alle år. Nå kjenner de at påkjenningene de utsettes for grunnet enda et, og mye nærmere pukkverk, med tidvis uutholdelig støy, mye støv, og stadig økt tungtrafikk, er mer enn de kan holde ut. Arbeidet på Kværner-tomten holder på både seint og tidlig, fra kl. 7 om morgenen og ofte til sein kveld (sist registret til kl. 22.30 tirsdag 10. november og til ca. kl. 22 onsdag 11. november.) Det har tidvis også vært aktivitet i helgene, særlig lørdager. Dette til tross at for at både naboer, politikere og kommuneadministrasjon har bedt tiltakshaver om å begrense virksomheten til virkedager mellom kl. 7 og kl. 17.

Etter oppfordring var fylkesmannen i Buskerud på befaring på eiendommen 31. august, og fant ikke mindre enn fem avvik: 1. Manglende melding om drift av knuse- og sikteverk. 2. Manglende støvmålinger. 3. Manglende støyvurdering. 4. Mangelfull risikovurdering. 5. Mangelfulle rutiner for sprengning.

Likevel ble ikke virksomheten stengt. I stedet får tiltakshaver tilgivelse, og lov til å fortsette knuse- og sikteverket. Ifølge fylkesmannen har «avvik 1., 2. og 3. blitt fulgt opp og lukket i ettertid». Dette til tross for at fylkesmannen har fått meldinger om tilsynelatende upålitelige støymålinger. Det har nemlig vært merkverdig stille fra Kværner-tomten i de periodene støymålingene har blitt foretatt. Hva da med støvmålingene? Kan en feste lit til disse? Har ikke fylkesmannen lukket avvikene på sviktende grunnlag? Dessuten mangler fremdeles risikovurdering og tilfredsstillende rutiner for sprengning. Er ikke dette alvorlige forseelser, som også innebærer risiko for personskader?

Det er verdt å merke seg at tiltakshaver selv avviser stort sett alle klager fra naboene. Rådmannen synes imidlertid omsider å ha forståtte noe av alvoret i denne saken og at «sterke samfunnsmessige hensyn» taler for «mulig omregulering og mulig midlertidig forbud mot tiltak». Etter påtrykk fra Formannskapet skal klagesaken endelig opp både i Planutvalget og Formannskapet, og det gir heldigvis mulighet for å oppheve og endre administrasjonens vedtak.

Plan- og bygningsloven § 30-2 første ledd gir kommunen hjemmel til å forby tiltak som kan medføre fare eller særskilt ulempe for boligstrøk, selv om tiltaket er i samsvar med gjeldene arealplan. I rådmannens saksutredning til planutvalget heter det: «Det er åpenbart at terrenginngrepet ikke medfører «særlig ulempe», da det er sluttproduktet og ikke anleggsfasen som skal legges til grunn for vurderingen.» Mener rådmannen virkelig at tap av unikt naturområde og stor miljøødeleggelser ikke er ulemper?

Etter en samlet vurdering konkluderer imidlertid rådmannen med at knuse- og sikteverket medfører «særlig ulempe» for boligstrøket, og at plan- og bygningsloven derfor gir hjemmel for å forby tiltaket i sin helhet. Til tross for dette mener han at det ikke er grunnlag for å forby knuseverket. Dette gir grunn til å stille spørsmål ved rådmannens vurdering.

I henhold til plan og bygningsloven og forvaltningsloven, vil vi derfor be Planutvalget om å oppheve rådmannens vedtak av 27. mars og 1. juni 2015.

Samtidig vil vi be Formannskapet om et nytt vedtak angående endring av gjeldende reguleringsplan, inkludert omregulering av tomten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken