«Grønne Lier» – Kommunen fremmer risiko for naturreservat i skvis

Sjeldent syn: Den heldige får øye på isfuglen ved Linnestranda.

Sjeldent syn: Den heldige får øye på isfuglen ved Linnestranda. Foto:

Av
DEL

MeningerLier er ikke bare viden kjent for sine utallige muligheter for friluftsliv eller sine vidstrakte frukthager. Lier er også kjent når det kommer til observasjon av ville fugler.

Av spesiell interesse er Linnesstranda naturreservat som er lokalisert ved utløpet til Lier kommune sin hovedpulsåre – utløpet til Lierelva.

Fugletårnet

I Linnesstranda naturreservat er det dokumentert mer enn 200 ulike fuglearter, hvorav 56 arter er rødlistet. Reservatet ble opprettet i 1985 og fremdeles tiltrekker stedet natur- og fugleinteresserte fra hele Østlandsområdet.

Medlemmene i Norsk Ornitologisk Forening Drammen og omegn lokallag (NOF) kan møtes svært ofte i naturreservatet med mer enn 200 registrerte besøksdager hvert år.

For å imøtekomme den store interessen for reservatet ble det i 1995 bygd et observasjonstårn som gjør området tilgjengelig for naturopplevelser på en skånsom måte. Også amatørornitologer og allment naturinteresserte tar turen til det populære fugletårnet.

Tårnet har etablert seg som et kjent møtested for fugle- og naturinteresserte mennesker. Ønsker den kjære leseren å lære noe om fuglelivet i Lier er fugletårnet på Linnesstranda en utmerket adresse. Den heldige vil få øye på den vakre isfuglen. I sollyset gnistrer fuglen nesten som en edelsten.

Fuglearter som registreres mest i reservatet er kystfugler og arter som har tilknytning til våtmark. Aktuelle arter er blant annet knoppsvane, storskarv, kvinand, toppdykker, fiskemåke, sivspurv, nattergal, myrsanger og vipe.

Nødvendig skjerming

Boligutbyggingen på Gullaug-halvøya og byutviklingen av Fjordbyen på Lierstranda på begge sider av Linnesstranda naturreservat setter verneområdet i skvis. Byggeprosjektene vil øke presset på naturreservatet når det bosetter seg mange tusen innbyggere tett inntil reservatets grenser.

I den forbindelse oppleves det som betryggende at kommunen ordlegger seg i kommuneplanens samfunnsdel som nå er på høring på følgende måte «[…]. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.»

En tilsvarende «nødvendig skjerming» betyr forhåpentligvis også at den planlagte kyststien fra Gilhusodden til Gullaug ikke kommer til å berøre arealet av Linnestranda naturreservat. Begrepet skjerming ville ellers miste sin iboende mening.

Fylkesmannen i Buskerud skriver i Forvaltningsplanen for Linnesstranda naturreservat: «Kyststien går ikke innenfor reservatet nå, og det vil ikke være aktuelt å legge kyststien inn i reservatet i framtiden.» (MVA rapport 2012, side 27) Det må håpes at denne holdningen ikke har endret seg.

Reservatet fremstår med en utstrekning på 593 dekar som ganske liten og av den grunn er spesielt fuglefaunaen veldig sårbar for forstyrrelser. Oppstår det forstyrrelse et sted kan lett hele reservatet påvirkes.

Dessuten finnes det pga. sterk bebyggelse i nærområdet bare få avlastningssteder i nærheten der fuglene kan søke midlertidig tilflukt. Kommuneplanen bør derfor innebære buffersoner med byggeforbud rundt reservatet. «100 metersbeltet» gir en god pekepinn.

Økt vern

Tilbake til kyststien. Ville ikke kommunen legge til rette for unødig forstyrrelse av dyrelivet hvis det ryddes en sti gjennom naturreservatet som potensielt leder mange tusen nytilflyttede fra Fjordbyen til Gullaug og tilbake?

Økt press må bety økt vern. Det må være en logisk konsekvens at økt press på naturreservatet, som huser noe av kommunens mest sårbare naturverdier, krever sterkere vern for å kunne ta vare på Grønne Liers mest sårbare natur.

Hvordan skal Lier kommune ellers kunne profilere seg som «grønn» dersom kommunen risikerer naturtap på hjemmebane - og det i et område som allerede innehar Norges strengeste vernestatus?

Stiene som allerede er etablert sikrer tilstrekkelig tilgang til reservatet. Store besøkstall på observasjonstårnet gjennom flere tiår kan ikke bedra.

Elveutløp som det til Lierelva i Drammensfjorden, representerer en svært viktig naturtype, ikke bare for fugl.

Derfor er det viktig at brakkvannsdeltaet med tilhørende strandsumper, flommarksskoger, strandskoger og brakkvannsdammer bevares – ikke minst i en miljøbevisst og grønn kommune som Lier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags