Sannheten om E134 gjennom Lier: En thriller fra virkeligheten

Av
DEL

MeningerDet er en historie som ikke er fortalt. Ikke i mediene og ikke for allmennheten, og ikke for Lahells sterkt rammede befolkning som må se at 18.000 kjøretøyer daglig snegler seg gjennom et boligområde i mange nye år. Hele denne nye debatten rundt Statens vegvesens kritikkverdige utredninger og en ny ørkenvandring for en beslutning kunne vært unngått. Hva er historien?

Vi må tilbake til Stortinget som i et møte rett før sommerferien i fjor, nærmere bestemt den 14. juni, kunne satt et endelig punktum for trasévalg. I en litt beskjeden samlesak fra Samferdselsdepartementet lå plutselig saken der, saken om den nå alt for kjente Dagslett – Linnes-parsellen. Pengene var frosset og arbeidet satt på vent, på grunn av betydelig kostnadssprekk.

Jeg hadde da lagt inn en lang merknad i Transportkomitéen. Den hadde jeg fått både Ap og Sp til å støtte via kolleger på Buskerudbenken. Under debatten i Stortinget la jeg fram dette forslaget (Rv 23 heter nå E134):

Stortinget ber regjeringen så snart det er praktisk mulig ferdigstille planene for riksvei 23 på hele strekningen mellom Dagslett og E18. Videre planlegging må skje med utgangspunkt i tverrpolitisk vedtak fattet av Lier kommune, det såkalte Vikeralternativet med lang tunnel, og slik at planleggingstiden kan kortes betydelig ned.

Hele opposisjonen støttet altså dette. Men hva med KrF? De var ikke inne i regjering ennå og kunne avgjøre utfallet, og satt med nøkkelen. Jeg har et godt forhold til KrFs Hans Fredrik Grøvan som «skygger» Transportkomiteen, siden de har ikke noen i komiteen denne perioden. Samme dag som saken skulle opp i Stortinget snakket jeg med ham og ba ham innstendig om å ringe KrF sin mann i Røyken, Jostein Rensel – som også var førstekandidat til stortingsvalget, men som ikke nådde opp. Grøvan lovte at han skulle gjøre det.

Grunnen til at jeg ba ham gjøre det, var at jeg hadde møtt Rensel flere ganger under valgkampen, og han kjente så godt til problemene på daværende Rv23. Jeg hadde snakka med ham sist på et åpent møte med masse folk om nettopp dette at han burde kontakte KrF sin gruppe på Stortinget for å få dem orientert om denne forferdelige flaskehalsen og problemene vi nå var kommet opp i med overskridelsene og utsettelse nok en gang.

Samtidig jobbet jeg med innganger til regjeringspartiene. Jeg hadde en energisk samtale med ordføreren i Lier, Gunn Cecilie Ringdal, og fortalte at nå gjelder det på Stortinget. Jeg ba henne gjøre det hun kunne i forhold til egen partigruppe der. Hva hun prøvde på da, aner jeg ikke. Men vi hadde en felles forståelse av at det var avgjørende viktig å bygge på Vikeralternativet slik at saken ikke gikk på nye utredninger og ny ørkenvandring – gjennom utredning av alternativer Lier ikke ville ha.

Via lokal SV-representant ble det også tatt kontakt med lokal KrF- representant i Lier, slik at de også kunne kontakte Grøvan på Stortinget. Så vidt jeg forsto skulle KrF gjøre det. 

Så når vi et høydepunkt i denne thrilleren. Rett før denne saken skulle debatteres og forslaget mitt voteres over i salen går jeg bort til Grøvan, bøyer meg over ham og spør: Fikk du snakka med din mann Rensel?

Ja, sier han: – jeg gjorde som du sa. Fantastisk, tenkte jeg, da er dette i orden. Da har vi et flertall i salen. Så sier han: – Han vil ikke anbefale å gå inn for SVs forslag. Da må jeg anbefale gruppa å stemme imot! Hva? Er det mulig? Rensel visste jo nøyaktig hva dette dreide seg om.

Dermed fikk ikke SVs forslag om å instruere departementet til kun å utrede Viker-alternativet med lang tunnel ikke flertall, slik Lier kommune ønsket. Med SVs forslag kunne vi ha skrinlagt all bygging over grønne Liers dyrka mark, og spart ett til to års utredningsarbeid. Slik er politikkens finurlige irrganger og tilfeldigheter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags