Damtjern – gjenstand for pulverisert ansvar

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerAlle er enige om at Damtjern er en sårbar rekreasjons- og naturperle som selvsagt skal bevares og ikke forurenses.

Tilstanden i tjernet er derimot kritisk og har vært det i de 10 siste årene.

Miljøutvalget i kommunen har hatt Damtjern på agendaen gjentakende ganger i et forsøk på å få overordnet myndighet til å sette foten ned og skjerpe kravene til utslipp fra omkringliggende industri og næring.

En rekke tiltak er iverksatt, men ingen kan sies å ha hatt nevneverdig, tilfredsstillende virkning.

De måleverdiene som ble lagt fram under Dialogmøtet på Haugestad 30. oktober, viser med tydelighet at diverse, uønskede kjemiske forbindelser fortsatt går rett i tjernet som utgjør en altfor liten resipient til å absorbere forurensningene.

Å stange hodet i veggen

Det er riktig som Høyres gruppeleder sa det under dialogmøtet, at problemet ligger egentlig i det faktum at ansvaret er pulverisert på flere myndighets-organer.

Fylkesmannen og fylkeskommunen har sine roller i dette bildet.

Mens Lier kommune som lokal forurensningsmyndighet, har her svært få muligheter – om noen i det hele tatt – til å gripe inn med pålegg og tiltak.

Koordinerings- og samarbeidsbehovet mellom de ulike aktørene er ikke tilstrekkelig ivaretatt, noe dialogmøtet tydelig viste.

"The smoking gun"

Men konkret tilbake til selve forurensningssituasjonen. Hovedkilden her er pukkverket på Lierskogen.

Konsesjonen som fylkesmannen ga til etablering og drift av anlegget, ble fulgt opp med senere rensekrav.

Som følge av dette ble det i 2012 etablert og igangsatt et renseanlegg som skulle fange opp nitrogen/ ammoniumforbindelser fra sprengningsarbeidene i tillegg til oppsamlet, forurenset overvann fra området.

Renseanleggets sluttrinn, det såkalte våtmarks-filteret, ble beplantet med spesielle vekster. Det er forstemmende og selvsagt helt uakseptabelt at anlegget mot 2018, fortsatt ikke fungerer som det skal.

Det er ute av funksjon på høsten, vinteren og tidlig på våren. Med økende nedbørsmengder og mye overvann, blir situasjonen enda verre – eller for å si det slik – renseeffekten er lik 0, ved at forurensningen går ukontrollert rett i Gjellebekken og deretter i Damtjern.

Høyere kvalitet på sprengstoff kontra svakere bunnlinje?

En artikkel fra 2013 av kjemiker og sjefingeniør, Hedda Vikan, i Statens veivesen om Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann – giftvirkninger i resipient og renseløsninger, bør være interessant lesning for både driftsledelsen hos Franzefoss og fylkesmannen.

Dessuten kan man reise spørsmål om valg av høyere grad av kvalitet på sprengstoffet, faktisk kan gi lavere grad av forurensning?

Hvilke grep har fylkesmannen som konsesjonsgiver og tilsynsmyndighet eventuelt gjort av undersøkelser i forhold til dette?

Jeg reiste spørsmålet på dialogmøtet, men fikk ingen svar.

Nok er nok

Det kunne være på sin plass at konsesjonen for pukkverksdriften ble inndradd inntil rensetiltakene er på plass og effekten av dem er verifisert akseptabel.

Antakelig ingen enkel sak å iverksette. Igjen er ikke Lier kommune den rette myndigheten her.

På en annen side bør nok kommunen som lokal forurensningsmyndighet, tydeliggjøre overfor fylkesmannen at vi ikke finner det akseptabelt at forurensningssituasjonen med pukkverket fortsetter. Nok er nok!

Føre var – strøsand fremfor veisalt

Under samme møtet tok jeg også opp spørsmålet om hva avrenning fra veisaltingen rundt Damtjern har å si for plante- og dyrelivet der.

Ekspertisen fra brukerorganisasjonene var ikke i tvil. Saltingen er skadelig og derved uønsket.

Aktuelle målinger og kartlegging av dette problemet eksisterer ikke! Hvor er det blitt av føre var-prinsippet?

Etter min mening bør fylkesmannens miljøvernavdeling snarest kontakte veikontoret i Buskerud fylkeskommune og sørge for at veistrekningene rundt Damtjern heretter strøs og ikke saltes.

En gjennomgangstråd i dialogmøtet var at det løpende faktagrunnlaget for å kunne trå til mot forurensningsproblematikken i og rundt Damtjern, ikke er tilstrekkelig til stede.

Det er bare det at dette har man vært klar over i årevis.

Slik sett var dialogmøtet som etter min mening burde vært avholdt for år tilbake, likevel på sin plass og nyttig. Her har rådmannen gjort en god jobb!

Fakta og formalia

Vi får håpe og tro at ikke løpet er kjørt for Damtjern.

Miljøutvalget har bedt om sak i denne anledning.

Jeg ser fram til å få den på bordet så snart som mulig, slik at vi på politisk side får maksimal oversikt, kunnskap om fakta og formalia i en så viktig utfordring som dette.

Saken og tilsvarende/lignende utfordringer har ikke minst relasjonene til den nye kommuneplanen som er under utarbeidelse etter hvert skal vedtas.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags