Franzefoss kan ikke redde Damtjern alene

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFranzefoss deltok på et dialogmøte om Damtjern i regi av Lier kommune den 30.10.2017. Lierposten refererer til møtet i en artikkel den 16.11.2017, der Franzefoss' pukkverk på Lierskogen fremstilles som den store miljøsynderen.

MDGs representant, Janicke Karin Solheim, går så langt som å be Fylkesmannen om å bøtelegge eller stoppe driften ved pukkverket inntil et fungerende renseanlegg er på plass.

20 prosent fra Franzefoss

Artikkelen, og tidligere artikler og leserinnlegg om tilstanden i Damtjern, inneholder en rekke påstander og misforståelser som vi mener det er nødvendig å rydde opp i.

Med dette innlegget ønsker vi derfor å belyse hvilke utslipp vi står for, og hva vi gjør for å redusere dem.

Pukkverket står for cirka 20 prosent av nitrogentilførselen. Damtjern er en naturperle som ligger i et område med næringsvirksomhet, motocrossbane, boliger og E18 som nærmeste nabo.

Både stor trafikk og etablering av ny næringsvirksomhet bidrar til forurensning, som vi nå ser konsekvensene av.

Det er særlig nitrogenverdiene som blir pekt på som et problem for Damtjern.

Ifølge grove beregninger av det totale nedbørsfeltet til Damtjern, bidrar utslippene fra Franzefoss med cirka 20 prosent av den totale nitrogentilførselen til innsjøen. Vi kan derfor ikke redde Damtjern alene.

Ikke utslipp av fosfor

Nitrat dreper ikke fisk. Utslipp fra pukkvirksomheten i Franzefoss måles og analyseres jevnlig. Derfor vet vi at våre utslipp inneholder svært lite ammonium, som er giftig for vannlevende organismer, og svært lite partikulært materiale (suspendert stoff).

Fiskedød og tilsig av slam kan derfor ikke tilskrives aktiviteten i pukkverket.

Derimot viser utslippsmålinger fra pukkverket relativt høye konsentrasjoner av nitrat fra sprengstoff. Eutrofiering (tilgroing) kan skyldes forhøyet konsentrasjon av nitrat dersom det er fosfor til stede.

Vi har ikke utslipp av fosfor som kan bidra til eutrofiering fra vårt anlegg.

Konsentrasjonen av nitrat varierer med aktiviteten i anlegget – når vi sprenger, øker nitrogeninnholdet, og når vi ikke sprenger, reduseres det.

Franzefoss benytter emulsjonssprengstoff. Dette anbefales av produsentene, da det er det mest miljøvennlige alternativet hvis man opererer i berg med vanninnsig.

Trenger tid

I 2012 installerte Franzefoss et renseanlegg for nitrogen etter pålegg fra Fylkesmannen. Vi valgte en teknologi med våtmarksfilter som fagmiljøet i Norge mener er riktig i forhold til våre vannmengder og nitrogenkonsentrasjoner.

Denne teknologien har gitt god effekt i blant annet store veiprosjekter og for landbruksavrenning som inneholder mye nitrogen.

Dessverre viste det seg etter hvert at de spesielle vekstene som ble plantet i våtmarksfilteret for å ta opp nitrogen, ikke vokste som forventet.

I ettertid ser vi at oppfølgingen fra vår side ikke var god nok da vi oppdaget dette, og at det tok for lang tid før det ble iverksatt tiltak.

I dialog med Fylkesmannen ble det tatt grep i sommer, og anlegget ble oppgradert med nye planter, ny jord og bedre vannregulering som skal gi bedre vekstvilkår.

Plantene trenger noe tid til å etablere seg med godt rotsystem, men vi har god vekst i anlegget nå, og forventer å se resultater av dette i 2018.

I tillegg er vi i dialog med kommunen og grunneier om å etablere et etterpoleringsanlegg – en ny dam i det eksisterende våtmarksområdet sør for renseanlegget – som forhåpentligvis vil bidra til ytterligere renseeffekt.

Nå venter vi bare på å få de nødvendige tillatelsene på plass. Dersom saksgangen i kommunen går raskt, kan vi starte byggingen allerede til våren.

Stor nytteverdi

I artikkelen fra dialogmøtet blir det referert til et innlegg fra Bodil Eggen, sjef for ytre miljø i Franzefoss, som sier at renseanlegget vil fungere i sommerhalvåret og være ute av funksjon om vinteren.

Dette skyldes at planter vokser og tar opp nitrogen i sommerhalvåret. Og det er om sommeren vi har mest overvann som skal renses, og de høyeste nitrogennivåene i vannet. Renseanlegget har derfor stor nytteverdi.

Et annet viktig moment i denne sammenhengen, er at pukkproduksjonen er sesongbasert. Om vinteren er det lavsesong, og mindre pukkproduksjon gir mindre utslipp.

I perioder med ekstremt mye nedbør vil gjennomstrømningen i renseanlegget skje for raskt, og i slike tilfeller vil noe vann kjøres utenom anlegget.

Tror dialog er løsningen

Franzefoss tar samfunnsansvar. Vi i Franzefoss er klar over at vår virksomhet kan medføre ulemper for omgivelsene, både i form av støv, støy og lukt, og i form av utslipp til naturen. Dette er noe vi tar på det største alvor.

Selskapets visjon om å være samfunnets beste valg, forplikter oss til å drive virksomheten på en bærekraftig måte slik at vi utnytter ressursene optimalt og skaper størst mulig verdi for samfunnet.

Samtidig skal vi etterleve alle lover, forskrifter og myndighetskrav som regulerer vår virksomhet, og jobbe kontinuerlig for å redusere ulempene for våre naboer gjennom skjerming, reduserte utslipp og god dialog.

Vi tror at dialog og samarbeid basert på kunnskap, tillit og god vilje er nøkkelen til å løse miljøutfordringene i Damtjern.

Derfor støtter vi ønsket om å få en koordinator på plass snarest mulig, og håper at flere aktører kommer på banen og iverksetter tiltak for å redusere sine utslipp.

Vi lover å gjøre vår del av jobben!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags