Bondeopprøret er et opprør blant bønder og folk med mål om nivåheving av bondens del av lønnsomheten i norsk matproduksjon. Men bondeopprøret er så mye mer enn et opprør for bedre økonomiske forhold i jordbruket. Det er et opprør som vil kjempe for den yngre generasjonens muligheter, og for en levedyktig fremtid i næringen.

Den økonomiske situasjonen og desperasjonen etter høyere inntekter gjør at deler av næringen vil beskytte seg for ytterligere inntektsnedgang. Det er da logisk at det første steget er å stenge for nyetableringer, for å sørge for at tilbudet stagnerer. Et godt eksempel var da forslaget om kvoter på sau kom opp på Bonde og Småbrukarlagets årsmøte. Forslaget ble heldigvis nedstemt. Fremtidens jordbruk i Norge vil være avhengig av nyetableringer og aktiv rekruttering, for det vil alltid komme et generasjonsskifte eller en nedleggelse.

Bondeopprøret er viktig for de kommende bøndene. Det vil bli umulig å rekruttere nye inn i en næring hvor de allerede etablerte ikke anbefaler andre til å bli bønder. Samtidig får vi stadig høre utsagn fra forbrukere om at ungdommen er late og udugelige i debatten om arbeidskraft. Situasjonen er jo slik at det er mange ungdommer som er klare til å ta i et tak, men for en rettferdig lønn for arbeidet. En lønn som for mange bønder er vanskelig å utbetale hvis det ikke dekkes av avløsertilskudd. Disse utsagnene kommer sjeldent fra bonden selv, noe som opprøret stadfester i sitt 5. punkt: «Vi aksepterer ikke at de flittige unge flinke bøndene som kommer etter oss skal måtte jobbe seg til ødelagt helse og minstepensjon fordi noen skal tjene seg rike på å selge billig mat.»

Det er på tide at også ungdommens fremtid i jordbruket settes i fokus. Vi, i Buskerud Bygdeungdomslag, mener at ungdommen ikke skal stemples som late, men derimot møtes engasjement og støtte for den jobben vi gjør. Bondeopprøret kjemper for en mulighet for å åpne opp for ungdommen og for en levedyktig fremtid i jordbruket.