Hvem skal få boligdrømmen oppfylt?

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Alderen på dem som kjøper sin første bolig er synkende, og de får dermed kortere tid på seg til å spare opp egenkapital.

Dagens pensjonister var i gjennomsnitt 32 år da de kjøpte sin første bolig. Foreldregenerasjonen, de som er rundt 50 år i dag, var 28 år og i dag er den gjennomsnittlige førstegangskjøperen 26 år.

I Norge ønsker mange å eie bolig fremfor å leie. Ser vi til vårt naboland Sverige er det helt annerledes – der ønsker mange å leie fremfor å eie. I Norge er temaet prisvekst i boligmarkedet og renter sentralt i TV, aviser og andre sosiale medier.

Boligen er en viktig del av demokratiet og eiendomsretten, fordi det handler om å gjøre deg uavhengig. Det er der du etter stor sannsynlighet bruker det meste av tiden din.

Regjeringen bruker nesten fire milliarder kroner i året på boligsosiale formål, og nesten elleve milliarder kroner i lånemidler bl.a. gjennom Startlån og tilskudd for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som ikke har mulighet til å spare.

Jeg arbeider som autorisert finansiell rådgiver innen kreditt og investering i en av de største bankene i Norge. Mine arbeidsoppgaver er blant annet å behandle lånesøknader til kjøp av bolig til eksisterende og nye kunder i alle aldre. Jeg oppfatter at mange unge i dag har en utfordring med at de ikke får lån.

Nesten halvparten av alle unge under 30 år sier de er avhengige av hjelp fra foreldre eller besteforeldre når de kjøper sin første bolig. Det viser tall fra TNS Gallup. Mange av dem som får avslag på lånesøknaden skyldes at gjeldsgraden er for høy.

Utfordringen med for høy gjeldsgrad har forsterket seg etter at gjeldsgraden ikke skulle være høyer enn 5. Formelen for gjeldsgrad er gjeld dividert på inntekt.

Gjeld som skal være med i gjeldsgraden:

  • Ramme kreditt (Forbrukskreditt, Boligkreditt/Rammelån)
  • Studielån
  • Lån til kjøp av bolig (Refinansiering av boliggjeld)

Det at gjeldsgraden skal være innenfor 5, gjør sitt til at unge lånesøkere som oftest må ha medlåntakere, om de skal kunne klare seg innenfor en gjeldsgrad som viser tallet 5.

Stort sett er det foreldre med solid økonomi som stiller som medlåntakere. Flere mener at det kun er de unge med foreldre som har god inntekt og liten gjeld, og som stiller opp som medlåntaker (e) for sønnen eller datteren, som kan få lån.

Jeg mener også det. Mitt innspill er at studielån ikke skal være med når gjeldsgraden beregnes. Jeg vil hevde at bankene ikke vil ta betydelig høyere risiko, og at låntakerne ikke vil ta for høy risiko, fordi vi har likviditeten å forholde oss til.

Argumenter for:

  • Flere unge ønsker å studere. Nasjonen trenger kompetanse
  • Flere unge kan få lån og dermed kjøpe boliger
  • Kjøp av boliger kan skape indirekte arbeidsplasser f.eks. ved byggelån
  • Staten får inntekter, dokumentavgift

Stort sett alle kan få studielån (håndverksutdannelse og høyere utdannelse). I tillegg til å gjøre endringer ved gjeldsgraden, mener jeg at inntil 50 prosent av studielånet burde bli omgjort til stipend, og ikke som det er nå, inntil 40 prosent av studielånet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken