Gå til sidens hovedinnhold

Bli med seks ivrige «linje-fans» på tur fra Lierbyen til Spikkestad: – En diamant i Lier, helt fantastisk

I rundt 40 år har den vært åpen for allmennheten, men det er først nå den har blitt komplett. «Skinnene» er tilbake på den gamle jernbanelinja fra Lierbyen til Spikkestad. Det er ikke lenge fare for å bli buret inne på grensen mellom Lier og Asker.

For abonnenter

Med vårens oppgradering i tunnelen skinner et gammelt smykke flottere enn noen gang.

Det er 48 år siden det gikk tog mellom Lierbyen og Spikkestad. Den ni kilometer lange distansen har i mange år inneholdt et stort hinder. Nå er det siste hinderet borte, og alt går igjen på «skinner». En unik løype og strekning har aldri vært så populær som nå.

Lierposten tok med seg seks ivrige «linje-fans» på tur fra Lierbyen til Spikkestad – alle med hver sin spesielle historie knyttet til linja.

Helårsbrukeren

Denne ruta har betyd mye for mange i flere tiår, ikke minst for Ragnhild Malm. For 50 år siden kunne hun sitte på kjøkkenet hjemme i Sørumlia og se toget dure forbi. Men før vi fortsetter med Ragnhilds historie rykker vi tilbake til start. På Haskoll står Per Gunnar Skråmo og Fox Terrieren Enzo klar til å åpne Lierpostens jernbanestafett.

Skråmo flyttet til Lier i 1999 og er en hyppig bruker av den nedre delen av linja. På en solfylt søndag i april ser vi ikke noe tegn til fasan i startområdet. Det er ikke sjelden Skråmo har observert fuglearten med asiatisk opprinnelse i Haskoll-området.

– Det er noen i området her. En gang fant jeg en hjemme hos meg, den sto og kakka på vinduet, forteller Skråmo, som bruker linja daglig.

Så sant det er mulig å komme fram til fots bruker Per Gunnar linja hele året, og for hans del kan ruta gjerne brøytes på vinterstid.

– Jeg setter stor pris på at kommunen holder vegetasjonen nede her, og hvis de kunne brøyta her på vinteren hadde jeg sagt ja. Det går jo ikke noen på ski her om vinteren, mener Skråmo.

Siden han begynte å vanke i traseen for over 20 år siden har han sett en stor økning – det er atskillig flere som bruker løypa nå enn for ti år siden.

Det har vært en markant økning – den er veldig mye brukt. Spesielt for eldre er denne ruta veldig bra – flat og fin. Løypa har et veldig godt underlag å gå på, og den kunne ikke vært penere enn den er nå. Det er så deilig å slippe bilstøy og kose seg gjennom flott kulturlandskap, mener Skråmo.

Finere og finere

Vi nærmer oss veksling på Reistad. Løypa stiger veldig forsiktig og jevnt, i snitt er stigningen på to prosent på den snaue mila fram til Spikkestad stasjon. Det er nok til å få opp pulsen om man gir på litt, samtidig er det overkommelig for alle. Rett før veksling kommer den bratteste kneika på hele ruta, veldig bratt er den ikke, og ikke er den lang heller.

Etter å ha krysset veien opp Lierbakkene ved rundkjøringen på Reistad, kommer vi inn på en nygruset linje. Her står Kari Mette Røgeberg og jaktspanielen Lotta på åtte år. Vi rekker å ta et bilde av utsikten før Lotta har fått nok av å vente på journalisten – nå skal favoritt-turen til både hund og eier gjennomføres. Kari Mette flyttet til Lier i 2008 og ble nabo til linja ved Reistad. Hun kan ikke få fullrost traseen nok.

– Den har blitt så fin med ny grus, helt fantastisk, og den blir finere jo lenger bort du kommer, mener Kari Mette.

Kort tid etter veksling hopper også mannen til Kari Mette på det gående toget. Erik Røgeberg bruker også linja mye, men innrømmer at han burde ha brukt den enda mer.

– Jeg jobber på Spikkestad, og sykler her innimellom til og fra jobb. Men det er tullete at jeg ikke gjør det oftere, mener Røgeberg, som på begynnelsen av 70-tallet var togpassasjer på linja, fra Røyken til Drammen.

Både Kari Mette og Erik bruker linja nesten daglig, men det er den firbeinte i familien som er den hyppigste brukeren av løypa.

– Det er Lotta som går her mest, en utrolig fin trasé for oss som har hund, mener Kari Mette.

Bildeserie

Turknips: Linjeturen mellom Lierbyen og Spikkestad

Inngangsporten til marka

Vi har gått en drøy kilometer med Kari Mette, Erik og Lotta, før vi kan se rett ned i Sørumlia. Tredje veksling er et faktum, og den virtuelle stafettpinnen overleveres til Ragnhild Malm. Hun har hatt jernbanelinja som nærmeste nabo siden 1971, og har hatt et nært og spesielt forhold til linja i et halvt århundre.

– Vi flyttet hit i 71, og da gikk jo toget her fortsatt. Akkurat her vi står nå er det bredeste stedet langs linja. Det er fordi at det var to spor her, det var behov for en krysningsmulighet mellom Lier og Spikkestad. Vi satt ved kjøkkenbordet og hørte at de skiftet spor. Sønnen min og kameratene prøvde å dra i spakene for å skifte retning – tenk hva som kunne ha skjedd da, sukker og smiler Ragnhild.

Banen ble nedlagt i 1973, da sto Liertunnelen mellom Lier og Asker klar. Det tok noen år før linja ble ryddet og ble til tursti. Ragnhild husker tilbake til da det var vanskelig å krysse linja for å komme seg opp i marka.

– Skinnene lå lenge, og det var steinete og vondt å gå. Vi brukte linja for å gå opp i skogen – for oss i Sørumlia har den alltid vært inngangsporten vår til marka og opp til Skapertjern. Fra begynnelsen av 80-tallet ble det lettere, da ble banen tilrettelagt for turgåere, minnes Malm.

Diamanten i Lier

Ragnhild har også vært med på en storstilt dugnad som skulle vise seg å få stor betydning, ikke minst for beboere i Linneslia, Sørumlia og Gullaug-området.

– Ragnar Foss mente vi burde bygge en egen lysløype, vi gikk jo på ski her. Det ble etablert en komité, og det ble lagt ned en enorm dugnadsinnsats. Vi fikk etter hvert en egen lysløype, og det var stor stas. Det var bare å spenne på seg skiene rett utenfor døren etter jobb, forteller den tidligere sykepleieren på Lier sykehus.

Hun bruker linja mye, og er over seg av begeistring for hvordan tilstanden til banen nå er.

– Linja er så fantastisk, den har blitt så bra, og man møter alltid noen kjente her. Den er en diamant i Lier, hekt fantastisk, mener Malm.

Snill nok for alle

Etter en drøy kilometer i hyggelig selskap er det klart for fjerde veksling. Den skjer i kontrollerte former, og nå er det Pernille Røed Larsen som blir guide på neste del av ruta. Hun var styreleder for Den Norske Turistforening fra 2004 til 2006, og fortsatt er hun aktiv i foreningen som turleder. På linja får Pernille utløp for to av sine interesser samtidig.

– Jeg pleier å si at jeg har to grønne bein – et i naturen og et i landbruket. Jeg kan stå utover her og se hvordan det går med våronna – har de begynt å plante? Her kan jeg også se hvor snøgrensa går. Linja er også et sosialt sted – en møteplass. Den er også for alle, selv om man har vondt i hælen er linja snill nok. Og den er uten biltrafikk hele året, et viktig poeng, mener Røed Larsen.

Sprengstoff i tunnelen

Ved Gullaug stasjon venter John-Kjell Hoset med sparkesykkel beregnet for grusveier. Han har sparket seg opp bakkene fra Gullaug, og er klar til å ta neste etappe. På snøfylte vintre har Hoset lagt mye ned mye tid på linja for å få fart i dobbelttakene.

– Jeg har gått Vasaloppet 12/13 ganger og brukt mye tid på staketrening her. Jeg har bodd ved linja mer eller mindre siden 1964, og jeg husker jeg tok toget til Lierbyen for øve med korpset, forteller Hoset.

Vi har kommet til Gullaugkleiva og skal inn i tunnelen. Med rehabiliteringen og lyssettingen mener Hoset at linja nå er komplett. Det er ikke så mange år siden situasjonen var en helt annen når man kom til tunnelen.

– Dyno fraktet sprengstoff gjennom tunnelen, og ved inngangen sto et skilt om at tunnelen kunne stenges uten varsel. Vognene som ble brukt til å frakte sprengstoff sto her lenge, forteller Hoset, som legger til at tunnelen opprinnelig har navet Kovestad.

Les også

Endelig kom lyset i tunnelen: – Det er en sterk opplevelse

Alltid gode forhold

Ankermannen på stafetten er en av verdens beste maratonløpere. Det er nok ikke mange som har løpt så fort på linja som Sondre Nordstad Moen, selv om trønderen ikke bruker løypa til sine hardøkter. Han flyttet til Spikkestad i november, og har blitt godt kjent med flere løperuter i Lier, ikke minst på linja mellom Spikkestad og Lierbyen. Nordstad Moen mener løypa er unik, både med tanke på beliggenhet og underlag.

– Veien tiner veldig fort opp, og på grunn av at det har vært togbane her er det godt drenert. Her kan det bøtte ned, men det blir aldri gjørmete – løypa tåler veldig mye regn. Det finnes ikke så mange strekk som dette her i Oslo-området – ikke i marka, men langt fra bilvei. Også er det veldig fint kulturlandskap, ofte på begge sider av veien. Jeg får en «Kenya-feeling» når jeg løper her, forteller løpsmaskinen som tilbringer mye tid på treningsopphold i landet som har fostret enormt mange gode langdistanseløpere.

Les også

Slik havnet en av verdens beste maratonløpere i Lier: – Deilig å komme ut av Oslo-gryta

Vi går gjennom det smaleste partiet på hele ruta, med Daueruddalen på begge sider av veien. Vi forlater Lier og kommer inn i Asker kommune. Vi snur i det vi har kommet til Spikkestad og grusveien slutter. Herfra er det en snau kilometer inn til Spikkestad stasjon. Nordstad Moen løper ofte på linja om morgenen, da er det lite folk å se underveis. Denne ettermiddagen på en søndag i april er det enormt mange som har tatt turen ut på linja, både til fots, med sykkel, og noen har også satt seg på hesteryggen. Nordstad Moen har klare meninger om bruk av sykkel og ridning på linja.

– Man kan stille seg spørsmålet om det er heldig å ha hester som går her – de sparker opp en ellers fin gangvei. Jeg stopper klokka og løper til siden når jeg møter hester på linja. Jeg synes linja bør være forbeholdt de som går, løper og sykler rolig. Det burde vært en fartsgrense på 20 km/t i denne utrolig flotte traseen, mener maratonløperen.

Se serien «Sondres maraton» her!

#likerlier

  • Liker Lier skal vise alt det fine Lier har å by på; Arbeidsplassene, stedene, naturen og selvfølgelig menneskene.
  • Vi vil kort sagt finne fram til de gode historiene og videreformidle dem til Lierpostens lesere.
  • Vi er rimelig sikre på at de finnes noe spennende i hver krik og krok av Lier – fra Øverskogen til Lahelldammen. Fra Asdøl til Årkvisla.
  • Vi ønsker å bygge opp under patriotismen og kjærligheten for Lier. Vi liker Lier!
  • Vis oss det beste Lier har å by på, bruk emneknaggen #likerlier på dine Instagram-bilder.
  • Tips oss om de gode historiene og spennende menneskene, snodige husene, naturperlene og kuriøse hobbyene som finnes i Lier.

Kommentarer til denne saken