Kos med geit er greit

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Etter at de fikk kasjmirgeiter på gården har Inger og Kjell Hornstuen både god underholdning og bedre utsikt.

DEL

VIVELSTAD: – Det er mye nytte med geitene, og det er derfor vi bestemte oss for å skaffe dem, sier Inger Hornstuen.

For tre år siden kom de første fem geitene til Dambråtan, og i dag har de hele 12 stykker som hopper, breker og ikke minst koser seg rundt gården.

– Det var i ferd med å gro igjen rundt oss, så vi skaffet egentlig geitene for å holde vegetasjonen nede, forklarer ektemannen Kjell, og legger til at hittil har de ryddet rundt 7–8 mål, og ekteparet har fått igjen utsikten sin.

Nytte og glede

Valget falt på kasjmirgeiter. De er kjent for å være gode kulturlandskapspleiere fordi de i likhet med andre geiter spiser kvist og løv.

I tillegg har de en utrolig myk og fin underull som blant annet spinnes opp og brukes til garn.

Flokklederen: Inger Hornstuen har god kontroll på geiteflokken som består av fem voksne (mor Sylvia, Turid, Tutta, Siri og onkel Truls) og sju små (Ulrik, Sondre, Sigurd, Victor, Veslefrikk, Veronica og Victoria) kasjmirgeiter.

Flokklederen: Inger Hornstuen har god kontroll på geiteflokken som består av fem voksne (mor Sylvia, Turid, Tutta, Siri og onkel Truls) og sju små (Ulrik, Sondre, Sigurd, Victor, Veslefrikk, Veronica og Victoria) kasjmirgeiter.

– Jeg gjør det med geitene, børster dem og samler opp ulla deres, men denne ulla er så lett at du trenger mye for et lite garnnøste, forklarer Inger.

Likevel er nok grunnen til at hun er blitt så glad i geitene mer deres lynne.

– De er veldig godmodige. Barnebarna steller fælt med dem, og så er de vant med mennesker. Det er mye kos i dyra, sier hun.

Og mye latter. Etter et besøk fra en liten bukk, i tillegg til en fort frierferd i nærmiljøet, gikk de i løpet av få måneder på vårparten fra fem til 12 geiter.

– Du skal se de minste, de hopper og klatrer og sklir på kjellerlemmen, ler Inger, mens geitene Veslefrikk og Victoria småstanger hverandre og tester de små hornene som har begynt å komme fram.

God erfaring

Lille Sigurd har sett sitt snitt til å hoppe opp i et tre, og her gnages det på barken til den store gullmedalje. De eldre geitene holder seg stort sett til å uttynne busker og kratt.

Av og til høres bjella til mor Sylvia som beveger seg rundt i skråningen, og onkel Truls – den kastrerte barnepasseren – er stadig bortom for å sjekke at de minste har det bra. I det hele tatt, det er mye å se på.

– Det er utrolig artig å se på dem, faktisk veldig god underholdning, ler Inger, som gjerne anbefaler andre å skaffe seg geiter;

– Vi har veldig god erfaring og angrer i hvert fall ikke.

Artikkeltags