Gå til sidens hovedinnhold

Arbeiderpartiet kjemper for retten til å bestemme over eget liv

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge har, gjennom sin forpliktelse til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, presisert at kommunen skal sørge for at representanter for pasienter/brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Denne presiseringen er nettopp for å sikre pasient- og brukermedvirkning på systemnivå. Brukermedvirkning i helsetjenesten er en lovfestet rettighet som går på at individer som berøres av en helserelatert beslutning, enten selv eller gjennom representanter fra brukerorganisasjoner, får innflytelse på beslutningsprosesser og på utformingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet. Forståelsen av god brukermedvirkning ansees imidlertid å være fraværende hos posisjonspartiene i Lier kommune.

Hvorfor sier jeg dette?

I helse-, omsorgs- og velferdsutvalgets (HOV) møte nå i november behandlet vi en sak der kommunaldirektøren ønsket å gjøre en liten revidering i den allerede vedtatte fremdriftsplanen av retningslinjer for helse- og omsorgstjenester til personer med funksjonsnedsettelse. En fremdriftsplan som tidligere var enstemmig vedtatt i utvalget. Kommunaldirektøren ønsket kun å utsette utkast til høring av forslag til de nye retningslinjene fra HOV-møtet i januar 2021 til påfølgende møterunde i mars. Dette ble begrunnet i saksutredningen med den knappe tiden mellom bearbeidelsen av innspill fra dialogmøte med de pårørende (ble gjennomført 10. november) og med det planlagte møtet med pårørenderepresentanten (skulle holdes i november/desember), og skrivefrist for saker.

Vi i Arbeiderpartiet syntes at det var forståelig og innenfor at kommunaldirektøren ønsker mer tid, spesielt når man tar i betraktning juleferie og underliggende ønske om en grundig bearbeidelse på innspill som skal ligge til grunn for et utkast på retningslinjer som tar brukermedvirkning på alvor. Derfor fremmet vi i Ap, SV og MDG forslag om å imøtekomme kommunaldirektøren på dette.

Men, og til vår store overraskelse, lanserte posisjonspartiene (H, Sp, Krf og Frp) et forslag til vedtak med et betydelig kutt i brukermedvirkning. Først fjernet de det oppsatte møtet med pårørenderepresentanten, og ville videre forhaste retningslinjer fra den opprinnelige datoen i framdriftsplan til før sommeren 2021. Representantene fra Krf og Høyre begrunnet dette med at brukermedvirkning kan ha ulike former (som f.eks. høring på de foreslåtte retningslinjene).

Vi argumenterte selvsagt mot disse påstandene. Ja, høring er også brukermedvirkning, men den må ikke utelukke involveringen av brukerne og pårørende i bearbeidelsesfasen. Det er stor forskjell på å være involvert i bearbeidelsesfasen enn å kun bli høringsinstans når nesten fullt bearbeidet forslag er på plass. Det førstnevnte medfører til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Vi reagerte også sterkt på at posisjonen tvilte på pårørenderepresentantens intensjoner på bakgrunn av at vedkommende tidligere har hatt politiske verv. Pårørenderepresentantens har jo blitt valgt av de pårørende nettopp pga. kjennskap til fagområdet, erfaring, og det å selv være pårørende.

Vi ba posisjonen å tenke seg før de fatter et sviktende vedtak som kan føre til en svekket brukermedvirkning og forhastet retningslinjer, men uten hell. Derfor anket vi saken til kommunestyret, med håp om at noen benytter tiden til å vurdere saken på nytt. Det er ikke sent å snu. La oss stå sammen med denne sårbare gruppen og fremme økt brukermedvirkning!

Kommentarer til denne saken